Hva kjennetegner godt formulerte mål?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

 

Se på denne målformuleringen: ”Ved neste lesetest i april leser Gunn 200 ord i minuttet med 90 % rett svar på kontrollspørsmål”. Prøv å anvende måltesten på denne formuleringen – er det klart hva som skal kunne observeres av hvem på et bestemt tidspunkt i fremtiden?

Vi tipper du er enig i at denne målformuleringen er klar og utvetydig. Hva er det som gjør formuleringen klar – hvilke dimensjoner eller trekk har godt formulerte mål?

Det er fem dimensjoner som kjennetegner godt formulerte mål:

  1. tidsdimensjonen
  2. subjektdimensjonen
  3. atferdsdimensjonen (kalles også for atferdsverbet)
  4. kontekstdimensjonen (kalles noen ganger for mestringsbetingelser eller under hvilke betingelser, forhold, foranledninger eller situasjoner målet skal forekomme)
  5. kvalitetsdimensjonen (kalles noen ganger for mestringskriterier og angir kvaliteten på utførelsen når målet er nådd)

Vi plasserer dimensjonene inn i vår formulering:

I april (tidsdimensjon) ved lesetesten (kontekstdimensjon eller mestringsbetingelse) leser (atferdsdimensjonen eller atferdsverbet) Gunn (subjektdimensjonen) 200 ord i minuttet med 90 % rett svar på kontrollspørsmål (kvalitetsdimensjonen eller mestringskriteriet). Alle dimensjoner er på plass.

Tidsdimensjonen angir hvor langt frem i tid målet er predikert. Det dreier seg om hvilke vyer vi har om når målet skal være nådd. Målhierarkier er nok i mange tilfeller en oppstilling der målene øverst i hierarkiet har lengst tidshorisont og er mest kompliserte (de trenger imidlertid ikke være vage av den grunn).

Subjektdimensjonen angir hvem som skal utføre handlingen eller atferden i målet. Subjektdimensjonen gjør at vi kan unngå formuleringer av mål som egentlig er tiltak eller midler der vi har formulert hva andre skal gjøre i stedet for hva personen som ønsker å endre seg skal gjøre.

Atferdsdimensjonen innebærer at det vi skal observere i fremtiden, å se eller høre er det oftest snakk om, må formuleres med det vi kaller atferdsverb. Atferdsverb er verb som beskriver observerbare handlinger. Handlinger er noe som forekommer i tid og rom. Det er bra å formulere verbet i presens; ”leser”, ”hopper”, ”tegner”.  Logisk sett er det misvisende at fremtidens handlinger skal i presens, men presensformen har sine fordeler:

  1. Presens gir kortere formuleringer; ”leser” i stedet for ”kan lese”.
  2. Hjelpeverbet ”å kunne”, og andre hjelpeverb (burde, kunne, måtte, skulle, tørre & ville), bidrar til en forståelse av at personen gjør noe i tillegg til leser, hopper, dividerer eller tegner – personen ”kan” noe i tillegg til å lese. Det er ikke riktig – observasjonsgrunnlaget for å kunne noe er i vårt eksempel faktisk at Gunn leser. ”Gunn kan lese” er ikke i presens og blir dermed lengre enn nødvendig, men "kan" er også unødvendig fordi Gunn ”leser” og kan ikke noe annet i tillegg. ”Kan” bidrar til en ”fordobling” av verden med 1 observerbar fysisk "leseverden" og 1 fiksjonsverden eller "kunne-verden"; leser + kan er problematisk. Fordoblingen er unødig og bidrar til misforståelser og forklaringsproblemer. ”Kan lese” står i prinsippet for lese + lese en gang til, siden observasjonsgrunnlaget for "å kunne" faktisk er at Gunn leser!

Kontekstdimensjonen, eller mestringsbetingelsene, er nødvendig fordi atferd ikke forekommer hele tiden og over alt. Det er viktig å hilse på andre, men vi hilser ikke på personer som står med en løftet kniv. Å synge er flott, men ikke over alt og høyt hele tiden. Kontekstdimensjonen klargjør under hvilke foranledninger eller betingelser vi ønsker at atferden skal forekomme når målet er nådd.

Kvalitetsdimensjonen, eller mestringskriteriene, er egentlig en tilføyelse til atferdsverbet. ”Hopper”, ”tegner” og andre atferdsverb er også samlebetegnelser på forskjellig atferd, men det er samlebetegnelser som faktisk konkretiseres til atferd som finnes i tid og rom. En forskjell på atferdsverb og andre diffuse samlebetegnelser er at atferdsverbene ganske lett kan konkretiseres ytterligere. Det gjør vi ved å formulere med hvilken kvalitet atferden skal forekomme når målet er nådd. I vårt eksempel leser Gunn "200 ord på ett minutt og har ikke mer enn 10 % feil på kontrollspørsmålene" – så bra skal Gunn lese.