Diffuse mål – hvorfor finnes de?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

 

Dersom vi undersøker litt nærmere kan vi ofte oppdage mange diffuse og lite konkrete mål. Her er ett eksempel fra en studieplan:

”Studentene skal også gjennom arbeid i studiet bli stimulert til personlig vekst, utvikling og yrkesetisk bevissthet som gjør dem i stand til å arbeide i et framtidig foranderlig faglig, sosialt og kulturelt landskap preget av kompleksitet og mangfold.”

Det er rett og slett vanskelig å tenke seg hvordan målet skal vurderes – hva innebærer det eksempelvis at studentene har ”yrkesetisk bevissthet”? Hva er det vi kan legge merke til hos studenter med en slik bevissthet? Dersom vi lurer på om ett mål er diffust kan vi gjennomføre følgende måltest: Tenk deg frem til det tidspunktet da målet skal være nådd og spør deg selv om hva målet sier om det du skal kunne se eller høre – er det vi kaller observasjonsgrunnlaget klart formulert? Gode mål har en klar formulering av hva som kan observeres i fremtiden – diffuse mål har uklart observasjonsgrunnlag.

”Gunn har god livskvalitet” er en målformulering. Formuleringen uttrykker kanskje heller en verdi enn et mål (god livskvalitet må arbeides med hele tiden) – uansett er livskvalitet en samlebetegnelse eller en oppsummering av en hel mengde forhold. Når mål er uttrykt med slike samlebetegnelser er de ikke mulige å evaluere. Eksempler på samlebetegnelser er: kunnskap, ferdigheter, innsikt, bevissthet, personlighet og selvfølelse. Nå tenker du kanskje at du ofte har lest slike samlebetegnelser i dokumenter med målformuleringer. Det er riktig, men du har også lest om mål som vanskelig lar seg evaluere.

Mål som uttrykkes med begreper som omhandler fenomener som ikke finnes i tid og rom er også umulige å evaluere. Et eksempel er ”Gunn har god innsikt i miljøarbeid”. ”Innsikt” er en samlebetegnelse, men også vanskelig å tenke seg som noe konkret og derfor lite egnet i en målformulering, det samme gjelder tidligere nevnte ”bevissthet” eller ”personlighet”.

Det kan være flere grunner til at mål ofte formuleres diffust – her er noen:

  • Diffuse mål åpner for individuelle fortolkninger og flere kan ha rett uten å være enig! Når det er uklart hva som menes, kan flere trykke målet til sitt bryst.
  • Diffuse mål gjør at ansvar pulveriseres, og det er uklart hvem som skal gjennomføre tiltaket og evaluere. Ansvarspulverisering fører til at viktige mål ikke blir nådd.
  • Diffuse mål krever mindre kompetanse, og det kan være både billigere og behageligere. Er målene konkrete må vi også ta stilling til om det faktisk finnes teknikker for å nå målet. Konkrete teknikker blir i mindre grad etterspurt når det er uklart hva som skal oppnås.
  • Ved diffuse mål kan vi unngå spørsmål om hvorfor akkurat dette målet er valgt, hvorfor akkurat dette målet er viktig,
  • Diffuse mål åpner for fritt-flytende evaluering; alle metoder fremstår som like gode uten at det trenger å være sant. Noen ganger er det eksempelvis mye bedre å observere atferd direkte enn å spørre om hvordan det har gått, vurdert på en skala fra 1 til 10.
  • Vage og diffuse mål er poetiske! Noen liker godt slike formuleringer fremfor de konkrete målenes litt kalde, men klare formuleringer.
  • Vi kan vel også mistenke at noen ikke har ferdighetene som trengs for å formulere konkrete mål.
  • Sist, men ikke minst: Ved vage og diffuse mål unngås faglige konflikter og uenigheter som kan dukke opp når det blir helt klart hva som forventes. Klare forventninger innebærer at alt ikke er like bra, og prioriteringer fører at noe nedprioriteres.