Passe vanskelig mål - og med tilhørende positiv feedback

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

 

Skal mål være motiverende må de være passe vanskelige og konkrete. Er målene for vanskelige, uoppnåelige eller for lette, taper de sin motiverende kraft. Er målene diffuse og ikke målbare mister de sin vesentligste funksjon som fremtidig målestokk. Oppfordringer om å gjøre eller prøve å gjøre så godt man kan fungerer mye dårligere enn om målene er formulert helt konkret.

Vi vet også at dersom mål følges opp av positive tilbakemeldinger så fungerer mål meget bra som terapeutisk virkemiddel.

I en klassisk artikkel av Bandura og Cervone (1983; figuren er tilpasset av oss) ble det undersøkt hvordan klare mål og feedback virket på pedaltråkking på en sykkel.   

I figuren er tallene oppover antall pedaltråkk. Den først søylen viser hvor mye deltakerne tråkket dersom de bare ble bedt om å tråkke. Den neste søylen viser at de tråkker litt mer dersom de fikk ros og feedback og litt mer dersom det settes mål for pedaltråkkingen. Den siste søylen viser en dramatisk bedre effekt dersom det både settes mål og økt innsats berømmes (feedback).

 

For vanskelige mål er ubehagelig å forholde seg til. På videoen justeres målet slik at målet kan nåes og feires. Ett nytt mål settes helt konkret og med et litt høyere nivå (det er ganske enkelt med høydestativet som kan justeres helt nøyaktig). Måloppnåelsen feires! Legg merke til at realistiske mål er avhengig av at vi kjenner til utgangsnivået. Målsetting er med andre ord avhengig av at vi har konkrete observasjoner av hvordan nivået er nå på atferden som ønskes endret. Når vi snakker om atferd så dreier det seg om aktivitet som andre kan observere, men også om egen tenkning. Eksempelvis kan et mål dreie seg om å snakke mer positivt om seg selv. Vi kan telle opp hvor mange ganger hver dag vi snakker positivt om oss selv. Deretter kan det formuleres et konkret mål som innebærer mer positivt selvsnakk, forutsatt at vi er motivert for å endre selvsnakking.

En fremstilling av observasjoner før tiltak kalles en basislinje. Målet sammenliknes med denne basislinjen. Er målet nådd, ligger det på et konkret og bestemt nivå over eller under basislinjen (avhengig av om målet dreier seg om økning eller reduksjon av atferd). Legg også merke til at dersom målet skal nåes må vi vite hvordan det kan nåes. Vi må ha kjennskap til virksomme teknikker. Dessuten må målet være ønsket – vår høydehopper ser ut til å være svært interessert i å hoppe høyde.

   Tenk gjennom:
Hvordan står det til med målene der du yter tjenester? Er målene motiverende og målbare, og er de viktige for den det gjelder? Pleier dere å undersøke om teknikkene vanligvis er virksomme?