Alternativ og supplerende kommunikasjon

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

 

Grafiske tegn tatt i bruk gjennom dagtavle, talemaskin, velgeperm og liknende er gode kommunikasjonssystemer. Men det er ikke i alle anledninger det er like praktisk å ta i bruk denne formen for hjelpemidler.

 

   Eksempel
  • Egil har et begrenset talespråk og uttrykker sine ønsker og behov ved å peke på piktogrammer eller bilder på dagtavlen eller i en velgeperm. Utover dette kan han vise hva han vil ved å trekke deg med seg og peke på gjenstander som presenterer ønsket hans.

    På en biltur blir han urolig og lager lyder som uttrykker misnøye. Turid som er sammen med ham stiller en rekke spørsmål om mulige kilder til frustrasjon som han kan si ja eller nei til. Egil slipper opp for tid og han åpner døren når bilen er i fart. Først når de får stoppet bilen og han får komme ut får han vist at han må tisse.

    Siden han ikke hadde mulighet til å trekke Turid med til toalettet, eller peke på et piktogram fikk han ikke meldt fra om at han måtte tisse.

På arenaer hvor dagtavle, velgepermer og lignende ikke er tilgjengelig er det en fordel å kunne benytte tegn-til-tale. Hendene har vi tross alt alltid med oss. Selv om tegn- til -tale kan være praktisk innebærer det et større krav til kompetanse hos begge parter. Dette er nok årsaken til at man gjerne velger en løsning hvor man benytter en kombinasjon av grafiske tegn og tegn-til tale.

   Eksempel
  • Pål har ikke talespråk, på grunn av celebral parese har han begrenset mulighet til å forme tegn med hendene, men han har et repertoar på rundt 30 tegn som er tilpasset ham. Dette består av navn på personer i nettverket, tidsangivelsen i morgen og i kveld, og noen få tegn som viser til høytid, ferie og familie.

    Han har også piktogrammer som benyttes i forbindelse med planlegging av dagen, og som supplement når han vil fortelle noe som han ikke har tegn for.

    På tross av at språkproduksjonen er begrenset, kan Pål forstå svært mye så lenge den andre gjør følgende tilpasninger: avklarer om han er interessert, avklarer om han har nok ro rundt seg til å fokusere på det som blir formidlet, benytter et forenklet språk, gir ham tid til å ta stilling til det som har blitt sagt, avklarer om han har forstått, eller om det er behov for omformulering eller repetisjon, avklare om han er positiv eller negativ til det man har formidlet.

    I tillegg er det av stor betydning for Pål at de han prater med kjenner hans historie, hverdag og interesser. Når den andre besitter denne kunnskapene kan Pål få mulighet til å prate om viktige hendelser i fortid, eller ønsker for fremtiden.

    Ved hjelp av et tegn, et piktogram eller at han peker på en gjenstand som representerer noe kan samtalepartneren finne frem til hvilket tema han ønsker å prate om og bygge videre på dette.

Det er avgjørende at du som hjelper evner å se og forstå de alternative uttrykksformene som den andre tar i bruk. Du må observere mimikk, gester, lyder og kroppsspråk. Du må beherske aktuelle kommunikasjonshjelpemidler. Og du må du evne å tolke disse uttrykkene ut ifra den konteksten utviklingshemmede befinner seg i. Din kjennskap til den andre sin særegne uttrykksform, historie, interesser og ressurser vil være avgjørende for kvaliteten på samspillet.

   Åge har bodd i bofellesskap i 7 år. Mor inviterer ham hjem til seg på overnatting noen helger i året, i tillegg til at de reiser på ferie sammen en uke hver sommer. Det er nå noen måneder siden årets ferie, og neste sommerferie er ikke planlagt.

Åge har i den siste tiden vist tegnet for mamma og ferie svært ofte. Det hender at han syntes det er nok at personale bekrefter at han tenker på mamma og ferie, men ofte gjentar han tegnene i kombinasjon med roping, spenninger i kroppen og uttrykk for frustrasjon ved at han griper tak i personalets klær eller hår.

Et begrenset tegnforråd gjør det vanskelig for Åge å svare på spørsmål om hva det er han tenker om mamma og ferie. Hvordan kan personalgruppen gå frem for å hjelpe Åge med denne utfordringen?

   Når du har gjennomgått dette kapittelet er det et mål at du har fått økt:

  • kunnskap om kommunikasjonsvansker, og hvordan du kan bruke deg selv for å forebygge og begrense frustrasjon hos den andre
  • bevissthet rundt egen maktposisjon, og kjennskap til hvordan du kan skape maktbalanse i relasjonen
  • kunnskap om hvordan du skal jobbe etter prinsippene om selvbestemmelse
  • kjennskap til alternativ og supplerende kommunikasjonshjelpemidler.

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet en gang til.

   Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

   Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

Send oss dine kommentarer på epost til post@sorpost.no Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

   Tekst:
May Linda Hustrulid Lona og Merete Stavang

Foto:
Side "Forside", foto Sidsel Andersen
Side: "Kommunikasjonsvansker". Foto: 
Side "Livskvalitet og verdighet", foto: 
Side: "Avhengighet og maktubalanse". Foto: Hanne Engelstoft Lund
Side: "Mulighet til selv å bestemme". Foto: Hanne Engelstoft Lund
 Side "En annerkjennende relasjon", foto Sidsel Andersen
Side "Egne valg", foto: 
Side "Behov for alternativ og supplerende kommunikasjon", foto: 
Side "Ressurser", foto: Hanne Engelstoft Lund

Video:
Ingen.

Redaktør:
Jarle Eknes (med bidrag fra Vidar Haagensen)

Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:
Jarle Eknes

Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finanisert gjennom midler fra Bergen kommune. 


I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.



Fylkesmannen

 

Kommentarer

med å brukle tegn til tale kan man komme langt. 

Ellers er biilder, oppslagstavle eller pekebok/tavle ett godt kommunikasjonsmiddel der brukeren vet hva han vil og forstår, men at det er språket som komme ri veien for å bli forstått.. 

Talemaskin, som enten er en pc som reagerer på berøring, eller med øynene, er også ett veldig godt alternativ for kommunikasjon. 

grafiske bilder kan vere til stor hjelp til å kommunisere med.

Det er lurt å lage permbilder/album fra siste ferie sammen med mamma som han kan bruke til kommunisere med...

ASK bør taes i bruke og prøves ut for å hjelpe bruker å uttrykke seg. Både matrielle, manuelle og grafiske tegn kan være til hjelp her og øke kommunikasjonsevnen til bruker og for å få til en vellykket dialog med personal.

Visuelle hjelpemidler som billeder eller pictogram er veldig gode hjelpemidler.

ASK bør prøvas ut for å sjå om det kan hjelpa brukaren til å uttrykja seg.

Mange gode forslag over. Kansje også snakke med mor om dette.

Enig i forslagene ovenfor, tror mor har løsningen.å prøve nye løsninger kan også være lurt.

Ved å prøve materielle og grafiske  tegn også ,som kanskje kan hjelpe brukeren til å utrykke seg bedre eller kanskje ved å ta kontakt med moren

Tror det er lurt å ta kontakt med mor

Ha en samtale med han ved bruk av ASK, for å forstå hva han mener. Ønsker han å dra på tur med mor igjen? Vise han at vi forstår han og møte han på det. Ta kontakt med mor. 

Ta kontakt med mor.

det finnes mange gode hjelpemiddler. Både digitale og pappteck varianten. i tillegg til tegn til tale.Til denne problemstillingen tror jeg det med tid til kommunikasjon, vise at du forstår og hjelpe han til å kommunisere med de hjelpemiddlene han kjenner. Sammarbeide med mor om dette.

det finnes mange gode hjelpemiddler. Både digitale og pappteck varianten. i tillegg til tegn til tale.Til denne problemstillingen tror jeg det med tid til kommunikasjon, vise at du forstår og hjelpe han til å kommunisere med de hjelpemiddlene han kjenner. Sammarbeide med mor om dette.

Bekrefte han på at vi forstår han vil si noe om mamma og ferie. Har han album/bilder fra feriene med mor, som vi kan ta utgangspunkt i for å forstå hva han mener. Snakk med mor,-har de kanskje planlagt noe vi ikke vet? Er det lenge siden han har vært hjemme?

Bruke de alternative og supplerende kommunikasjonsmidlene han har, hjelpe han med dette og bruke tid.

Kalender som kan hjelpe han med tidsperspektiv.

Ta kontakt med mor og fortelle i situasjon ha god samarbeider begge parter.

Bruke ASK og samtale med mor. Bruk av en kalender er også lurt . 

Samtaler med mor og kalender vil bli godt for tjenestemottaker

Det er viktig å bekrefte at han skal være med mor på ferie. Board maker er bilder som settes opp på en tavle. Bildene er i utgangspunktet et kommunikasjons middel men kanogså brukes som dagsplan.

Utfordringen i dette tilfelle er tidsperspektivet. Personen ønsker å vite når tid han skal på ferie med mor.

Jeg ville i tilleg ha brukt en kalender for å synliggjøre tidsperspektivet.

Snakke med mor om ferie

Bilder og fotografier kan være gode utgangspunkter for samtaler. Her virkre det som at det er vanskelig for personalet å forstå hva det er han ønsker å formidle om temaet. Lengter han etter en ny ferie? Gruer han seg, eller vil han fortelle om noe som skjedde sist ferie? Kan mor hjelpe personalet å forstå hva det kan være? Å snakke med mor for å forklare vår bekymring og at vi ikke forstår hva han ønsker å fortelle, og hvis mor samtykker ha en samtale med mor sammen med bruker, gjerne med bilder som utgangspunkt og sammen prøve å finne ut hva det er han ønsker å formidle, vil kunne være en start.

Ta opp med mor angående ferie. Bruke ask

Ta kontakt med mor å finne ut om ferie

Det lurt å bruke permbilde til å kommunisere.

Hadde kontakta mor for å høre om det har skjedd noke spesielt i det siste angåande ferien

Bilder og pictogram er veldig gode hjelpemidler til å kommunisere med.

Hadde kontaktet mor for å høre om hva som skjedde iløpet av den tiden de var på ferie sammen. Jeg hadde også tatt i burk bilder og pict. Og hvis ikke vi enda hadde klart å løse problemet så hadde jeg gjort han opptatt med noe annet og sett an på om han hoppet fort tilbake til ferie og mamma.

Bekreftelse på at du forstår at han tenker på mor og ferie.Bruk bildene fra siste ferie og snakk om bildene.

Bruke tegn til tale og ta kontakt med mor.

Ta kontakt med mor-

Hvis man ikke får frem hva han mener med de hjelpemidler som er tilgjengelig, ville jeg tatt kontakt med mor om ferieplanen. Hva som er avtalen for i år, eller hva som er sagt i forhold til ferien.

Du må beherske aktuelle kommunikasjonshjelpemidler. Og du må du evne å tolke disse uttrykkene ut ifra den konteksten utviklingshemmede befinner seg i. Din kjennskap til den andre sin særegne uttrykksform, historie, interesser og ressurser vil være avgjørende for kvaliteten på samspillet.

Tekniske hjelpemiddel/ pc/ lightwriter/ mobil er gode hjelpemiddel i kommunikasjonen med brukeren..

Ta kontakt med mor . vise ham tegn for telefon og mor. samtidig som jeg forklarer at jeg skal rige mor

Det kan være lurt å ha en overordnet bildeplan som viser/får fram hva som skal skje før han og mamma skal på ferie. Fordi det med å forstå tid - er vanskelig. Det kan skape stor frustrasjon for bruker når han spør om noe, men ikke opplever å bli forstått. Å ha bilder som viser de store ting som skjer før ferien vil kunne bidra til at bruker kan forstå tidsperspektivet i tillegg til at bildene henger oppe over den daglig planen så vil han kjenne seg trygg på at alle de som er der kan sjå hva som skal skje.

Snakke med mor om dette med ferie. Ha felles møte

Hva med å høre med moren, kanskje hun skjønner hva han vil utrykke.. ofte kjenner en mor barnet sitt best. Kommunikasjon mellom familie er viktig for å forstå brukeren best mulig

Enig i forslagene ovenfor, men tror at man kan prøve nye løsninger også.

Snakke med mor .

at han har en egen feriepermman kan se i, snakke med mor om det var noe spesiellt som hendte på ferieturen.

Bruke forskjellige metoder innenfor ask for å hjelpe han tilå kunne kommunisere det han tenker.

Ta kontakt me mor og finne ut hva man skal gjøre. Bruk forskejllige midler til kommunikasjon sånn han forstår hva personalet sier

kontakte mor. prøve å finne ut hva det dreier seg om med hjelp av bilder, kalender etc

Ha felles møte for avklaring.

Ta ibruk tegn til tale og kontakte mor.

 

 

Snakke om foto/ bilder frå ferien og tegn til tale. Men også ha god kommunikasjon med mor om kva som skjedde på turen.

Vise bilder og spørre. Da kommer man langt hvis man kjenner personns kropsspråk.

Vise bilder og spørre han. Kontakte mor.

vise bilder,