Håp og muligheter

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Det er i utgangspunktet ingen grunn til å være negativ med hensyn til behandling av personer som skader seg selv. Vi vet nå langt mer enn tidligere om selvskading og hvordan vi kan hjelpe de som skader seg. Men fremdeles preges både "folk flest" og fagfolk av å møte personer som skader seg med ikke-oppdatert kunnskap. På den annen side kan man gi god hjelp og forståelse uten å beherske de behandlingsformene som her er nevnt. Men det krever at man tar inn over seg det som finnes av oppdatert kunnskap og handler deretter.

 

   Er selvskading vanligvis uttrykk for alvorlig psykisk lidelse eller forsøk på oppmerksomhet?
  • Ja, selvskading er såpass uvanlig at det vanligvis er uttrykk for en alvorlig psykisk lidelse. 

    Det kan være det, men dette er likvel ikke det mest korrekte av svaralternativene.

  • Nei. Det kan være uttrykk for det, men ikke vanligvis. Det finnes like mange grunner å skade seg som det finnes personer som gjør det.

    Riktig smiley

  • Nei. Når det gjelder personer med utviklingshemming, så forekommer selvskading kun hos de med moderat eller alvorlig utviklingshemming.

    Det svaret er definitivt ikke korrekt.

  Hvordan bør man begynne dersom man vil forsøke å forstå og hjelpe personer med selvskading?
  • Man bør gjennomføre en funksjonsanalyse av adferden, helst i samarbeid med den det gjelder.

    Godt svart. Dette er riktig smiley

  • Selvskading er så spesielt at det ikke er noe poeng i å forsøke å forstå eller hjelpe.

    Dette er heldigvis feil...

  • Man bør unngå å gi oppmerksomhet på atferden, så vil problemet forsvinne av seg selv.

    Nei, det er ikke et generellt dekkende svar på den kompleksiteten som ligger bak selvskading.

   Finnes det dokumentert effektive behandlingsmetoder mot selvskading?
  • Nei. Man vet for lite om selvskading fordi det ikke er forsket på fenomenet.

    Feil svar. Vi vet mye om hva som kan gi gode resultater for personer med selvskading.

  • Ja, men ingen av de kan brukes i forbindelse med mennesker med utviklingshemming.

    Svaret er ikke riktig. Det går ikke et magisk skille mellom de som har utviklingshemning og de som ikke har det.

  • Ja, men det er lite forskning på effekten av disse for mennesker med utviklingshemming. Dialektisk atferdsterapi er den behandlingmetoden som har mest støtte som effektiv for mennesker med utviklingshemming.

    Riktig svar  smiley

   Hvilke råd vil du gi til kollegaer som jobber for personer med selvskading?

  HAR DU FÅTT :

  • Forståelse for at man må gjennomføre en funksjonell analyse av atferden?
  • Forståelse for at selvskading kan forverres gjennom uheldig samspill med omgivelsen?
  • Kunnskap om at selvskading ofte trigges av at personen opplever intense negative følelser som han/hun ikke klarer å regulere på annen måte enn selvskading, fordi man mangler sosiale eller emosjonelle ferdigheter?
  • Forståelse for at håndtering av selvskading bør fokusere på å samarbeide med personen om identifisering, læring og trening av ferdigheter som kan erstatte selvskadende atferd?
  • Kunnskap om at det finnes flere behandlingsmetoder som er dokumentert effektive for personer som selvskader?

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

      Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

    Send oss dine kommentarer på epost til post@sorpost.no Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

  Tekst:
Svein Øverland

Foto:
Side: "Selvskading ved lett utviklingshemning". Foto: Hanne Engelstoft Lund
Side: "Fra tabu til åpenhet", Foto: 
Side: "Klinisk nyttig kunnskap om selvskading". Foto: Hanne Engelstoft Lund.
Side: "Klinisk nytte av kunnskapen", Foto:  
Side: "Behandlingsformer". Foto: 
Side: "Håp og muligheter". Foto: Hanne Engelstoft Lund



Video:

Redaktør:
Jarle Eknes

Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:
Jarle Eknes

Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finanisert gjennom midler fra Bergen kommune. 


I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.



Fylkesmannen

 

Kommentarer

Ikkje fokuser på selvskadingen- snakke med personen,prøve å finne årsaken,vere veldig raus med positiv tilbakemeldinger-gi mye omsorg.

  1. Sjekk at selvskadningen ikke skylder fysiske smerter
  2. Få utredet om det eventuelt kan være noen genetiske forklaringer
  3. gjenom før en baseline på hvilke atferder og hyppighet
  4. gjennomfør en funksjonell analyse. Da kan du ofte se hva hensikten med atferden samt hva som opprettholder den og dermed endre forsterkningsbetingelsene.
  5. Få sjekket om det kan være noen biologiske forklaringer
  6. evt medisiner som for eksempel opiatblokkere

Fokus bort fra selve selvskadingshandlingen og rett det mot atferd og reaksjoner i forkant av dette.

Først gjenomfør en somatisk kartlegging. Kartlegg miljøet. er det noen miljøfaktorer som kan trigge atferden.Gjennomgang av medisiner.

Kan for lite om dette

dette er noe veldig mange innenfor helsesektoren vet alt for lite om. dette bør være litt mer i fokus slik at man kan lære mer om hva som påvirker og fører til selvskading, slik at man kan kartlegge veien vidre og innføre gode tiltak for å hindre muligheten for gjentakelse.

Jobbe faglig .

Observere og registrere atferdsmønster og se om omgivelsene i miljøet kan være en årsak. Se først om selvskading omfattes av biologisk art. Smerter f.eks. 

Observere og registrere atferdsmønster og se om omgivelsene i miljøet kan være en årsak. Se først om selvskading omfattes av biologisk art. Smerter f.eks. 

Selvskading forekommer ofte fordi personen har overveldende negative følelser, og ikke klarer å uttrykke dette.  Fysisk smerte kan ta fokus vekk fra den psykiske smerten. Personer som jobber med mennesker som selvskader bør derfor vise mye forståelse, varme og omsorg. Være der, sitte ved siden av, og være en trygg hjelper. Det bør oppmuntres til alternative måter å få ut de negative følelsene på, såkalte mestringsstrategier, som kan hjelpe med å holde ut de vanskelige følelsene. Lettere psykisk utviklingshemmede har gjerne vanskeligere for å uttrykke følelser med ord. Da kan det hjelpe å bruke tegning, musikk, lese dikt, eller skrive ned det man tenker på. 

Somatisk kartlegging for å utelukke..

Observerende, og evnen til å oppnå kontakt. Tålmodighet med behandlingen og resultatene. Vise omtanke og være rettledende. Gi brukeren trygghet til personell og omgivelser. Finn aktiviteter som brukeren tydlig viser kan være interessante. 

Kartlegging (funksjonell analyse + utelukke somatisk sykdom). Senke krav og gi trygghet, ro. Følge rutinene (men med nedjusterte krav, evt ingen krav). Skjerme. MMS - minst mulig styr. 

Observere og kartlegge med funksjonell analyse. Trygge brukeren med faste rutiner, kansje senke kravene til minimum. Vi som ansatte må ha god etisk moral, samtidig som vi viser empati.

Observere og kartelegge med funksjonell analyse. Man kan senke kravene til et minimum. Ha faste rutine / rammer. ha god etisk moral, og vise empati.

Observere og kartelegge med funksjonell analyse. Man kan senke kravene til et minimum. Ha faste rutine / rammer. ha god etisk moral, og vise empati.

Bli kjent med eleven, bygge god relasjon. Hvordan kommuniserer vedkommende?

Observere kollegaer hvordan de forholder seg til eleven både når den selvskader og ikke minst når den ikke gjør det.

Trygge rammer, skjerme, senke kravene.

Utelukke somatiske årsaker.

Funksjonell analyse, tiltak, revurdere..

 

Vise omtanke og være rettledende og gi brukeren trygghet til personell og omgivelser.

Fokusere på årsagen til selvskading i stedet for selve handlingen nå og her.

Bør gjennomføre funksjonsanalyse av atferden. Når det gjelder personer m utvhemming er DAT mest effektiv som behandlingsmetode. Vær tålmodig og inkluderende. Være obs på at dersom det oppnåes god støtte kan relasjonen være vanskelig å bryte for bruker etter endt behandling.

Vis forståelse. Selvskading er forbundet med mye skam og dette forsterkes dersom personen blir møtt med fordømmelse av andre.

Sjekk om det skyldes fysiske smerter

Kartlegging av i hvilke situasjoner selvskading forekommer kan hjelpe til å få innsikt i grunnen til selvskading. Selvskaderen bruker jo ofte selvskadingen fordi personen ikke klarer å bearbeide negative følelser. Fysisk smerte fjerner den psykiske smerte.

Sjekk medisiner som inneholder opiater.

Snakke om de. Eg vil lære mer om de

Veldig lærerikt

Prøve å kartlegge og forstå adferden - helst sammen med bruker- unngå skam! - hva trigger den - hva skjedde forutfør? Hva slags tanker/ føleser trigger? Hva demper? Hvilke alternative mestringsstrategier har bruker? Når kan han/ hun ta dem i bruk i stedet? Hjelpe bruker å bli bevisst varningssignaler, og egne ressurser - dette er du god på!

Vis forståelsen Tanker Hva som trigger Faresignaler

Fokus bort fra selve selvskadingshandlingen og rett det mot atferd og reaksjoner i forkant av dette.

 
 

Observere og registrere atferdsmønster, slik at man kan kartlegge veien vidre.

Registrere atferdsmønster og samarbeid med fagfolk.

lærerikt kapittel

Lærerikt kapittel. Har ikkje noko arbeidserfaring med denne problematikken og trenger nok å lære meir. 

Fokuset bort fra selvskadehandlingen, observere og registrere atferdsmønster.

Få trygge rammer, finn ut hva personen er god på.

Skap trygghet og tillit.

Observere og kartlegge med funksjonell analyse.

Fast rutiner, mindre ubehag og krav.

Vise empati og være tålmodig.

Selvbestemmelse og kommunikasjon kan hjelpe mye for å unngå selvskeding hos bruker.

Interessant tema! 

Hva er egentlig med de andre nevnte atferdsterapier unntatt den dialektiske atferdsterpier? Blir de ikke støttet? Har man for lite forsket om dette?

Veldig lærerikt.

Fokus bort fra selvskading, prate med og prøve å finne årsak. Vise empati og omsorg.

Vanskelig sak.men traumatiske opplevelser i oppvekst, ønske om oppmerksomhet p.g.a ensomhet.. Årsakene kan være mange og sammensatte. Men opprettelse av tillitsforhold til pasienten er en god start.

bli værende og vær støttende.

prøv å få dem til å opne seg i forhold til hva som skjer.

kongnetiv tilnærming synes jeg har også fungert bra når jeg har jobbet med sevskadnings problematikken

Interessant tema!

Kartlegge og observere handlingsmønster.

Trygge bruker og gi trygge omgivelser.

Kunnskaper om personen , Bli kjent.. sørg for å skape bånd for å igjen skape trygghet ..

og kartlegg omfanget.. om behov søk etter hjelp av folk som er flinke på feltet.

Utgangspunkt i tilgjenglig forskning og handle derefter.

Viktig å vise omtanke og være rettledende og gi brukeren trygghet til personell og omgivelser.

Sammardied med fagfolk.

Kartlegging og oberservasjoner er viktig. Se personen og ikke bare den negative handlingen. Sammarbeide med den det gjelder. Ros og omsorg. Være en trygg og stabil person.

Observere og kartlegge situasjonen.Samarbeide med fagpersoner

Finne årsaken til selvskadingen først og fremst

Kartlegge, sammarbeid med fagpersoner og god kommunikasjon.