Behandlingsformer

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Som sagt er det i de siste årene utviklet flere behandlingsformer spesielt tilrettelagt for personer med selvskading, men forskningen har i hovedsak fokusert på personer uten utviklingshemming.

De best dokumenterte behandlingsformene er Dialektisk adferdsterapi (DBT), Skjemafokusert terapi (SFT), Mentaliseringsbasert terapi (MBT), Manual assistert kognitiv terapi (MACT), og Overføringsfokusert terapi (TFT).

Det finnes en viss støtte for effekt av DBT ovenfor personer med lett psykisk utviklinghemming. 

 

 

 

Dialektisk atferdsterapi

I Norge er særlig Dialektisk atferdsterapi (DBT) i fokus gjennom et eget landsdekkende og statlig finansiert forsknings og behandlingsprosjekt (http://www.med.uio.no/ipsy/nssf/dbt/). DBT ble opprinnelig utviklet som en behandling for suicidale og selvdestruktive kvinner med borderline personlighetsforstyrrelse. DBT er etter hvert tilpasset til andre diagnoser og problemområder som ungdommer med selvskading, eldre mennesker med depresjon, menn som mishandler familiemedlemmer, personer med rusmisbruk, og rettspsykiatriske personer med dyssosial personlighetsforstyrrelse.

Innen DBT er opplæring og bruk av ulike ferdigheter sentralt i behandlingen. Dette fordi selvskading forklares å ha en følelsesregulerende effekt for personen, og fordi personen ikke har alternative metoder for å oppnå samme effekt. DBT gir personen tilbud om individualterapi og gruppeterapi for å gjenkjenne egne vaselssignaler og utløsende situasjoner. Fokus er at man skal få hjelp til å tilegne seg andre ferdigheter som kan omsettes utenfor terapirommet eller institusjonen. DBT kan tilpasses miljøterapi og deres pårørende.