Behandling basert på kjennskap til miljøårsaker

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Det finnes et bredt spekter av konkrete tiltak som kan være effektive ved selvskading. Tiltakene er ikke spesielt vanskelige, men det kreves at noen i behandlingsmiljøet har god praktisk og teoretisk kompetanse om tiltakene.

Veiledning i den praktiske gjennomføringen av tiltak, gjerne videoveiledning, er svært viktig. God informasjon om hvordan tiltaket virker må nå alle som er involvert. Foreldre kan gjerne være en del av behandlingsmiljøet dersom det er aktuelt.

I prinsippet er det noen hovedgrupper med tiltak. For det første har vi tiltak som innebærer å endre miljøet rundt en person for å redusere sannsynligheten for at selvskading skal forekomme. Slike tiltak innebærer å sørge for flere positive hendelser, mindre ubehag og krav og det vi generelt kan beskrive som en berikelse av miljøet.

Noen ganger kan det være slik at helt bestemte stimuli (som kan ha sitt utspring i bestemte personer, steder eller hendelser) nærmest utløser selvskading. Slike stimuli kan fjernes eller dempes. En annen hovedgruppe med tiltak innebærer å endre på forsterkningsforholdene slik at selvskading ikke forsterkes, men at andre atferder med samme funksjon forsterkes. Slike tiltak krever at vi kjenner funksjonene. Eksempelvis kan en person som ber om vann ved selvskading motiveres til å signalisere vann på andre og mer akseptable måter.

Det er også mulig å motivere fravær av selvskading i lengre og lengre perioder. En tredje hovedgruppe tiltak innebærer at personen lærer nye ferdigheter som kan erstatte og utkonkurrere selvskadingen. Det kan være nye former for kommunikasjon, fritidsaktiviteter eller ADL-ferdigheter. Hjelp til personer som selvskader er alltid komplisert. Informasjon om hva som kan gjøres for å hjelpe finnes på ulike fagfelter.

Seriøs hjelp må ofte organiseres som flerfaglige prosjekter i første omgang og med vekt på kompetanseoverføring i andre omgang. Siden selvskading ofte har en biologisk basis vil hjelpetiltakene ofte være av permanent art. Det innebærer at det alltid må arbeides forebyggende og hjelpeapparatet må være innstilt på å trå til med mer omfattende hjelp ved tilbakevendende kriser.

Repetisjon av hovedpunkter

• Over 1000 personer med alvorlig eller dyp utviklingshemning i Norge utfører selvskading.

• Typiske former for selvskading blant utviklingshemmede er biting, slag mot eget hode, slag mot egen kropp, hudplukking og kloring.

• Innsamling av data om forekomst og årsaker til selvskading er sentral for å kunne møte problemene.

• Beskrivelser av samspillet mellom miljø, biologi og genetisk utgangspunkt kalles ”gen-hjerne-atferd” modeller.

• Selvskading hos personer med utviklingshemning kan ha årsak i miljømessige forhold, direkte eller indirekte biologiske årsaker og genetiske faktorer.

• Over ¼ av all selvskading hos personer med utviklingshemning har biologisk årsak.

• Atferdsfenotyper er atferdsmønstre som er så karakteristisk ved bestemte tilstander at de antas å ha en underliggende biologisk årsak.

• Kunnskapen om mulige nevrobiologiske årsaker til selvskading er begrenset, men ulike signalstoffsystemer, eksempelvis serotonin- og dopaminsystemene i hjernen, ser ut til å være involvert i utvikling av selvskading.

• Dopamin ser ut til å være sentral i selvskading hos personer med Lesch-Nyhan syndrom.

• Skader i nervebaner som medfører avvik i, reduksjon eller tap av smerteopplevelser, kan forårsake selvskading.

• Fysiske tilstander, sykdom og skade kan forårsake og øke forekomsten av selvskading.

• Sannsynligheten for og alvorlighetsgraden av selvskading hos personer med utviklingshemning påvirkes av alder. Frekvensen av selvskading øker gjennom barne- ungdoms- og voksenperioden og synker deretter i 50-60 årsalderen.

• Observasjon av selvskadingens foranledninger og konsekvenser gir viktige innspill til behandlingen.

• Selvskading kan ha flere funksjoner. Positiv og negativ forsterkning bidrar ofte til utvikling av selvskading.

   Selvskading er alvorlig og kan ofte komme tilbake igjen etter behandling. Hva kjennetegner et tjenestetilbud (kunnskaper, organisering, kultur og andre forhold i tilbudet) som er egnet til å forebygge selvskading? Vær så konkret som mulig!

   HAR DU FÅTT ØKT:

  • Kjennskap til forekomsten av selvskading hos personer med alvorlig utviklingshemning
  • Kunnskap om biologiske årsaker til selvskading
  • Kunnskap om miljømessige årsaker til selvskading
  • Kunnskap om vanlige forsterkningsforhold ved selvskading
  • Kjennskap til at selvskading kan avhjelpes, men det krever systematisk innsats av flere parter

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

   Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

   Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

   Send oss dine kommentarer på epost til post@sorpost.no Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

   Tekst:
Jon A. Løkke og Gunn E. H. Løkke

Foto:
Side: "Selvskading ved alvorlig utviklingshemning". Foto: Hanne Engelstoft Lund
Side: "Hva er selvskading?". Foto: Hanne Engelstoft Lund
Side: "Sammensatte årsaker til selvskading". Foto: Hanne Engelstoft Lund.
Side: "Biologiske årsaker". Foto:
Side: "Nevrobiologi". Foto: 
Side: "Flere biologiske tilstander...". Foto: Hanne Engelstoft Lund.
Side: "Miljøårsaker -hva som kan observeres og generelt om tiltak". Foto: Hanne Engelstoft Lund.
Side: "Oppsummering av miljøårsaker eller funksjoner". Foto: Hanne Engelstoft Lund.
Side: "Behandling basert på kjennskap til miljøårsaker". Foto: Hanne ENgelstoft Lund.




 
Video:

Redaktør:
Jarle Eknes

Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:
Jarle Eknes

Utviklingen av dette kapittelet og resten av e-læringskurset "Utfordrende atferd" er hovedsakelig finanisert gjennom midler fra Bergen kommune. 


I tillegg har vi mottatt midler fra Fylkesmannen i Oppland, Buskerud, Aust-Agder, Nordland, Rogaland, Nord-Trøndelag, Østfold og Møre og Romsdal.



Fylkesmannen

 

Kommentarer

Flerfaglig kompetanse-Viktig,alltid medisin og etikk-psykologi-pedagogikk.

Endre miljøet,rundt bruker-flere positive hendelser-mindre krav.

Tverrfaglig kompetanse, leder som tar problematikken på alvor, en personal gruppe som ser at deres responser og tiltak er endel av personens miljø og dermed kan være med på å påvirke  atferden. Ergo kan endringer i omgivelsene være med på å redusere atferden.

Bør brukes mye mere tid på den enkelte avdeling i forhold til kartlegging av atferd. Hente inn kompetanse fra flere instanser virker avgjørende for et helhetlig tilbud til bruker. Samarbeid på tvers med flere instanser og familie er vitkige grunnpilarer i et gjennomført godt miljøarbeid. Bør kanskje lages forsterket grupper innen kommunen som har dette som spesialfelt for å effektivisere og gi et optimalt tilbud til bruker.smiley

Har stor tro på kartlegging og tverrfaglig samarbeid. Viktig å tenke holistisk.

Kartlegging er viktig.

Tverrfaglig kompentanse gir gode resultater

kartlegging er viktig

Kjennetegn på en avdeling som er egna til å forebygge selvskading. Det kan være et godt fagmiljø der kunnskap om mennesker/utvikling og syndrom er på agendaen. Då har man gjerne fokus på den enkelte person man gir hjelp/bistand til og vil kunne tilpasse miljøbetingelser ifht personens utvikling/endring/alder.

Tverfaglig kompetanse.kartlegging og å ungå mestmulig situasjonene man vet kan føre til selvskading -å skape et miljø der pasienten føler seg godt ivaretatt

Kjenne historien, god samarbeid.

God kjennskap til tjenestemottaker( god kartlegging), være lydhør overfor tj mottaker / kolegaer i teamet.  Godt flerfaglig samarbeid med felles mål og handling. 

Kartlegging er viktig

Forståelse av hva, og hvordan selvskading påvirker brukeren. Innhenting av relevant data for den enkelte bruker. God kunnskap hos behandlere kan forebygge ulike typer av selvskading. Oppfølging er viktig.

tverrfaglig sammarbeid, kartlegging og brukermedvirkning er viktige elementer. gode tiltak, og et godt miljøarbeid. forebygging er også et element.

Kartlegging av funksjon. Selvskadingens foranledning og konsekvens. Tett samarbeid i team med veiledning fra eksterne veiledere. Sikre god kommunikasjon mellom bruker og tjenesteyter.  

Tverrfaglig kompetanse og samarbeid, eksterne veiledere. Åpne, rause, trygge team. Kartlegging av selvskadingens funksjon, samt dens foranledning og konsekvens. Utelukke fysiske årsaker som tannverk, ørebetennelse etc. Sikre god kommunikasjon mellom elev og  tjenesteyter. Åpen kommunikasjon med foresatte. 

Kartlegging er viktig..

Det er viktig å kartlegge årsaken og gjøre forandringer der det er mulig, slik at personen får en mer positiv opplevelse og forbedret livskvalitet.

Naturligvis må en sjekke at det ikke er noen sykdommer eller andre fysiske plager som er årsaken.

Likeledes at vedkommende ikke utsettes for opplevelser som gjør dem redde, det kan være personer, steder eller opplevelser som de er merket av.

Det er selvfølgelig viktig at de behandles med respekt. Har de vanskeligheter med å uttrykke seg kan det være vesentlig at personale og bruker lærer tegnspråk.

Det er viktig at brukeren er med i prosessen.

Kartlegging og godt sammarbeide med ærlige kolegaer og respekt for hverandre og fokus på tjenestemottaker og kartlegging vil det bli bedre livskvalitet for tjenestemottaker og bedre arbeidsforhold.

Prøve å kartlegge og forstå, hva selvskadingen er uttrykk for. For på den måte forsøke å endre uttryksformen.

Tverrfaglighet. Kartlegging. Tiltak. Miljøforandring. Opprette ei gruppe med ansvar for oppfølging og info til ansatte og vikarer.

Flere positive opplevelser, mindre krav.

Tverrfaglig samarbeid

Kartlegging for å finne ut om det skyldes fysisk skade

videoveiledning

erstatte selvskading med å lære nye ferdigheter

Personalgruppa trenger grunnleggende kjennskap til biologiske og miljømessige mulige årsaksammenhang. Tillit internt i teamet til å kartlegge og reflektere rundt de situasjoner der adferden oppstår for å få en best mulig forståelse for den aktuelle brukerens situasjon og hvilke mulige forklaringsmodeller som kan være aktuell. Mulighet for tett veiledning - oppfølging - evaluering av tiltak underveis. Takhøyde for å prøve, feile og reflektere.

kartlegging for og finn ut problemet.Mindre krav. Tett veiledning

Kjenne historien, god samarbeid.

Kartlegging er viktig! Godt faglig miljø i personalgruppa lik at man kan diskutere fritt og åpent! Eksterne veiledere kan også være viktig. I det hele tatt er det av stor betydning at hjemmet til brukeren er preget av en god atmosfære.

Godt fagmiljø/kunnskup om mennesker/utvikling og sykdom gi godt resultater.

Samarbeid, kartlegge og data er viktig

Tverrfaglighet, kartlegging, miljøendring...

Kartlegging og å være bevisst på kva ein forsterker. Og tverrfaglegheit.

Kartlegging, godt samarbeid og gode rutiner. Tverrfaglig

tverrfaglig samarbeid.

Kartlegging.

Tverrfaglig samarbeid og god kommunikasjon.

ADL-ferdigheter er viktig.

tverrfaglig samarbeid og kartlegging.

Kartlegging og tverrfaglig kompentanse gir gode resultaterr.

Kartlegging og tverrfaglig kompentanse gir gode resultater.

Kartlegging er veldig viktig.

Kartlegging og tverrfaglig komtanse er veldig viktig. Miljø og tiltak.

Faglig kompetanse og medisin

Sammarbeide øke kompetansen på dette feldtet.

Lytte og sammarbeide godt rundt den det gjelder.

Være tilstede og ikke bli redd.

Faglig og individuell kompetanse. Kjennskap om selveste personen som skader seg. Samspill av forskjellige tiltak for å forbedre livskvaliteten.

God kartlegging og godt tverrfaglig samarbeid er superviktig.

Kartlegging, godt sammarbeide med kolegaer, respekt for hverandre, fokus på tjenestemottaker kartlegging vil det bli bedre livskvalitet for tjenestemottaker og bedre arbeidsforhold.

kunnskap om miljø, diagnose, god kartlegging av situajson med og uten medisin. 

Kartlegging er viktig.

God komunikasjon, sammearbeide, selvtillit og god kontakt.

Kartlegging, sammarbeid og god kommuniksjon e viktig.

Kartlegging og godt sammarbeid

Samarbeid.

.

Sammarbeid, god kommunikasjon, god faglig kunnskap, kartlegging