Utagering – en skisse til fremgangsmåte for en første observasjon

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Når vi står ovenfor utagering kan det være greit å ha noen generelle punkter å forholde seg til. Her er en liste over punkter som ofte inngår i arbeidet med utagerende atferd. (Vi gjør oppmerksom på at det ofte er nødvendig med hjelp fra noen som har kunnskaper om utagering både i startfasen og underveis i miljøarbeidet).

 

  • Utelukking av somatisk lidelse, unormalt dårlige levekår og dårlig livskvalitet er ofte noe av det første som bør gjøres.
     
  • Basislinje. Utageringen må konkretiseres som atferd som kan telles og måles før tiltak – en såkalt basislinje eller utgangspunkt (basisen). Slag og spark kan telles, mens ”aggresjon” er en samlebetegnelse som inneholder slag, spark, spytting – altså ikke noen klart avgrenset tellekategori. Vi må telle slag og spark og spytting. Styrke kan være vanskelig å få presis oversikt over, men vi kan notere skader på inventar og bruke glideskalaer for styrke (eksempelvis fra ”1” til ”7” på slagenes kraft).
     
  • Datafremstilling. Opptellingen bør føres inn på et ark, gjerne som en linjegraf, med tanke på refleksjon over (1) hvor mye det er. og (2) om det er noe mønster. Vi kan eksempelvis oppdage at det er mye utagering om morgenen, men lite om kvelden. Hva er det som kjennetegner morgenene? Husk vi er i startgropen for en miljødiagnose! Denne første opptellingen vil også gi svar på spørsmålet: Hvordan vil det gå dersom ikke noe gjøres? Det mest sannsynlige svaret er at det vil gå som våre data viser at det er akkurat nå. Er det akseptabelt og bra for tjenestemottaker?
     
  • Funksjonelle analyser. Deretter bør vi begynne å skrive ned systematisk hva som skjer rett før utageringen eller atferden (Foranledningene) og hva som skjer rett etter utageringen (Atferden). Det som skjer rett etter er Konsekvensene (se Eknes, Bakken, Løkke og Mæhle, kapitlene om diagnostisering og funksjonelle analyser). Det er det som kalles FAK-analyser (Foranledninger Atferd Konsekvenser), og analysene gir innspill til mulige årsaker. Se under for mulige årsaker som vi kan slutte oss til fra mønstrene i de funksjonelle analyser. FAK-analysene krever at det kan settes av tid til direkte observasjon og senere gjennomgang av data. Noen må lese gjennom og se om det er noe mønster mellom foranledninger, utagering og utageringens konsekvenser. En av de største utfordringene med FAK-analyser er å unngå å skrive ned egenskaper og samlebetegnelser - vi må holde oss til atferdsbeskrivelser.
     
  • Refleksjon. Nå bør tjenesteyterne samles for å reflektere over omfanget av utagering og mulige årsaker. Utelukking av somatiske årsaker må som nevnt være det første som gjøres. Deretter bør det utelukkes at miljøet personen lever i er av dårlig kvalitet med mye ubehag, dårlig fysisk standard, få hyggelige aktiviteter og for høye eller for lave forventninger. Er det noen av årsakene som peker i retning av at det kan gjøres enkle, gjennomførbare miljøendringer? I så fall bør de enkle endringene prioriteres.
     
  • Tiltak. Her kan vi grovt skille på tiltak som (1) påvirker eller endrer foranledningene og (2) tiltak som innebærer at personen lærer seg nye væremåter. Ingen av disse tiltakene bør innebære makt og tvang og har forebyggende elementer inkludert. På neste side finner du en oversikt med eksempler på relativt enkle tiltak som kan være mulig.