Kvalitet og pasientsikkerhet

 

Språk er et vesentlig element for å oppnå kvalitet og god pasientsikkerhet.

Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester av god kvalitet forutsetter i mange tilfeller tilrettelagt informasjon og kommunikasjon ved hjelp av tolking. Risikoen for feilbehandling og dårlig kvalitet på behandlingen øker når kommunikasjonen mellom pasient og behandler er dårlig.

God informasjon og medvirkning er en forutsetning for god kvalitet
Helse- og omsorgstjenesten har informasjons- og veiledningsplikt overfor sine brukere for at disse skal kunne delta aktivt i behandling og foreta nødvendige valg. Helsepersonell har ansvar for at denne plikten overholdes og har samme plikt dersom der er behov for tolk. Pasienter som blir satt på nye medisiner, må forstå hva som kan ha innvirkning på optimal effekt. Når bør medikamentet tas? Kan dosene kombineres med mat? Kan man nyte alkohol? Bivirkninger? Pasientene skal ha mulighet til å gjøre reelle valg når behandling tilbys. For å kunne vurdere alternative behandlingsformer må pasienten ha forstått faren for eventuelle komplikasjoner, både av hyppighet og omfang.

Rett til tolk i helse- og omsorgstjenestene fremgår ikke eksplisitt av lovverket, men iht Sameloven har befolkningen fra forvaltningsområdet for samisk språk en utvidet rett til bruk av samisk i møte med blant annet helse- og sosialsektoren. I praksis må dette ofte løses ved hjelp av tolk, hvis helsepersonell ikke kan samisk.

Sameloven § 3-5: Utvidet rett til bruk av samisk i helse- og sosialsektoren

Den som ønsker å bruke samisk for å ivareta egne interesser overfor lokale og regionale offentlige helse- og sosialinstitusjoner i forvaltningsområdet, har rett til å bli betjent på samisk.

Tilføyd ved lov 21 des 1990 nr. 78.

      

Pasientrettighetsloven fastslår imidlertid at pasientene har rett til medvirkning og informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Helsehjelp skal være basert på informert samtykke fra pasienten, jf §§ 3-1-3-4. Helsepersonelloven §10 pålegger den som yter helsehjelp en korresponderende plikt til å gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 3-2 til § 3-4”.

§ 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger. Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov.

Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.

Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk Pasientskadeerstatning.

Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.

Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter.

Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

 

Helsehjelp skal være basert på informert samtykke fra pasienten, jf. Pasientrettighetsloven § 4-1. Dette tilsier at bruk av tolk i mange tilfelle er nødvendig når pasienten har begrenset norskkunnskap.

Pasientrettighetsloven gir pasienten rett til tilpasset informasjon. 

§ 3-5. Informasjonens form

Informasjonen skal være tilpasset mottakerens individuelle forutsetninger, som alder, modenhet, erfaring og kultur- og språkbakgrunn. Informasjonen skal gis på en hensynsfull måte. Personellet skal så langt som mulig sikre seg at mottakeren har forstått innholdet og betydningen av opplysningene. Opplysning om den informasjon som er gitt, skal nedtegnes i pasientens eller brukerens journal.

Endret ved lov 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252).

Dette innebærer at helsepersonell må tilrettelegge informasjonen slik at pasienten har mulighet til å forstå hva som blir formidlet. Helsepersonelloven ilegger følgende plikt:

§ 10. Informasjon til pasienter m.v.

Den som yter helse- og omsorgstjenester, skal gi informasjon til den som har krav på det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4. I helseinstitusjoner skal informasjon etter første punktum gis av den som helseinstitusjonen utpeker. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om plikten til informasjon.

Endret ved lover 24 juni 2011 nr. 30 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 des 2011 nr. 1252), 22 juni 2012 nr. 46.

Det er viktig å sikre at personer under 18 år ikke brukes som tolk i spesialisthelsetjenesten, uavhengig av foreldres eller andre slektningers diagnose. Barn under 18 år kan kun unntaksvis brukes som tolk ved akutte situasjoner hvor det er fare for liv og helse.

Helseinstitusjonen har et selvstendig ansvar for å utvikle rutiner for kvalitetssikring, bestilling og betaling av tolketjenester. Rapportering og dokumentasjon om tolking anses som en del av kvalitet-og pasientsikkerhetsarbeidet. Systemansvaret som er pålagt institusjonene innebærer at man til en hver tid har oversikt over tilgjengelige tolker slik at helsepersonell gjøres i stand til å kunne ivareta informasjonsplikten overfor pasientene.