Demenstyper

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.


Demenssykdommene inndeles etter årsak til sykdommen. Dette er i utgangspunktet en utfordring siden man ikke alltid kan finne den eksakte årsaken. Derfor vil en ofte se en demensdiagnose av ukjent årsak. Sykdommer med hjernesvinn, som demens ved Alzheimer sykdom, er den klart største. Neste gruppe er vaskulære demenssykdommer som skyldes svikt i hjernens blodårer. Det kan være demens som oppstår etter infarkter eller småkarsykdommer. Siste gruppe er demens som kommer av hjernesykdommer som fører til svikt i områder som bearbeider informasjon. Dette kan være sykdommer som AIDS, Borrelia, hodetraumer med mer.

Økt alder er en klar risiko for å utvikle demens. En annen stor risiko har personer med Downs syndrom. Nær samtlige personer med Down syndrom over 40 år utvikler hjerneorganiske endringer som ved demens, men kun halvparten utvikler symptomer på demens. Hvorfor ikke alle utvikler symptomer er fortsatt en uløst oppgave. Forklaringen på sammenhengen mellom demens ved Alzheimers sykdom og Down syndrom finner vi i kromosomet som er årsaken til syndromet, nemlig kromosom 21. Som nevnt finnes det arveanlegget som styrer produksjonen av proteinet som danner senile plakk, i dette kromosomet. Siden mennesker med Down syndrom har et ekstra kromosom 21, vil mengden av proteinet være høyere.