Samhandling

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

 

Samhandling skal tilpasses den enkelte persons utviklingshemning og kommunikasjonsstil. Ikke-verbal kommunikasjon kan ofte være like viktig som den verbale kommunikasjonen. Personer vil i de akutte sykdomsfasene fremstå som alvorlig forstyrret. De vil virke desorientert og vise til dels alvorlig uorganisert og bisarr atferdagitasjon og aggresjon.

Språket er som regel alltid påvirket ved en psykoselidelse. Språket kan fremstå som  usammenhengende og lite forståelig, i noen tilfeller kan det verbale språket være helt fraværende. Det byr på en rekke utfordringer for miljøpersonalet å kommunisere med mennesker som ikke klarer å uttale seg om verden og seg selv. Gode miljøobservasjoner er nødvendig for at miljøterapeutene skal kunne tolke pasientens atferd inn i en meningsfull ramme.

 
   Les mer om begrepene
Ikke-verbal (nonverbal) kommunikasjon
Prosessen med kommunikasjon ved hjelp av å sende og motta meldinger ordløst. Nonverbal kommunikasjon består av ansiktsuttrykk, øyekontakt, kroppsholdning og kroppsspråk.

Agitasjon
Agitasjon er en form urolighet og rastløst.

Aggresjon
Aggresjon kan defineres som en enhver atferd rettet mot et annet individ som blir utført med den umiddelbare hensikt å skade vedkommende. I tillegg må utøveren av aggresjon tro at atferden vil forårsake skade, og at den andre personen ønsker å unngå skaden.

Desorientert
Desorientert: tilstand preget av forvirring om tid, rom eller hvem man er.

Det anbefales uansett at miljøbehandlingen har fokus på visse områder uavhengig av hvor sterke symptomer personen har. Tilstedeværelse, er en sentral og viktig forutsetning. Med dette menes at personalet, er lett tilgjengelig for personen til enhver tid. Om personen skulle ønske å være alene, skal personalet vite hvor han er, samt være lett tilgjengelig. Tilstedeværelsen kan være nok til å redusere følelsen av angst.

   Hvordan kan man være til hjelp for personer som har psykose?
Hva kan være lurt å gjøre, og hva kan forverre problemene?

   HAR DU FÅTT ØKT:

  • Kunnskap om hva psykose er?
  • Kunnskap om ulike typer psykoser?
  • Kunnskap om kjernesymptomer?
  • Kunnskap om hva som kan være godt miljøarbeid ved psykose

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

   Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

   Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

.   Send oss dine kommentarer på epost til post@sorpost.no Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden, og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

   Tekst:
Abrar Yar Khan

Foto:
NN
 
Video:

Redaktør:
Trine Lise Bakken

Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:
Jarle Eknes

Psykiatrisk avdeling for utviklingshemmede, Oslo Universitetssykehus og Stiftelsen SOR har samarbeidet om utviklingen av kapittelet.