Kriseplan

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

I forebygging inngår det også å ha en plan for hva man skal gjøre dersom man ser tegn til nye maniske faser. Varseltegn må kartlegges, og det bør utarbeides både faseplan og kriseplan.

 

 

I forebygging inngår det også å ha en plan for hva man skal gjøre dersom man ser tegn til nye maniske faser. Varseltegn må kartlegges, og det bør utarbeides både faseplan og kriseplan.

 

 

 

   Varseltegn
Med i en faseplan hører også en oversikt over varseltegn. Varseltegn er det som vanligvis er de første tegnene andre kan se på en begynnende mani. Varseltegn er viktige fordi de som oftest bør utløse en form for handling fra personalet. Denne kan nedfelles i en kriseplan. Selv om maniske faser ofte kan starte brått, vil de fleste ha identifiserbare varseltegn dersom man leter godt nok.

   Kriseplan
Hensikten med en kriseplan er at den som er på jobb eller har ansvar for den det gjelder, vet nøyaktig hva de skal gjøre dersom det er tegn til utvikling av ny manisk fase. Kartlegging av faser (faseplan) og varseltegn er viktig grunnlagsmateriale for en kriseplan. Kriseplanen bør videre inneholde tydelige beskrivelser av hvilke tiltak som skal settes inn, når dette skal gjøres og hvem som skal gjøre det. Et eksempel på et slikt tiltak, er for eksempel at fastlegen eller noen fra spesialisthelsetjenesten skal kontaktes. I mange tilfeller vil det være lurt at kriseplanen blir en del av personens individuelle plan og at alle de som deltar i dette arbeidet også kjenner til kriseplanen.