Begrense stimuli

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

I en manisk fase vil det være nødvendig å skjerme personen fra inntrykk og impulser. Personer med utviklingshemming og mani har store vansker med å hemme irrelevante impulser, noe som igjen gir større vansker enn man vanligvis har med å gjennomføre aktiviteter. Dette kan føre til vanskelige situasjoner og er slitsomt både for personen selv og for dennes tjenesteytere.

 

Det er viktig at tjenesteyterne jobber med å begrense impulser og stimuli på minst mulig inngripende måter og unngår konfronterende grensesetting. Mye kan løses ved å være i forkant, planlegge aktiviteter og legge dem opp på måter som gjør at mengden sanseinntrykk blir minst mulig. Det kan bli nødvendig å fjerne enkelte gjenstander i slike faser, og det må da vurderes opp mot gjeldende lovverk.

 

   Eksempel på stimulibegrensing
Kajsa er 22 år, har autisme og alvorlig utviklingshemming og lite verbalt språk.

Hun har vanligvis stort utbytte av å se på TV, og setter seg godt til rette i en god stol og slapper av. Tjenesteyterne hennes har funnet ut at Kajsa i maniske faser blir mer urolig av å se på TV. Hun klarer ikke å sette seg ned å finne roen slik hun pleier, men reiser seg hyppig, hopper og klapper i hendene. Det tar lang tid før hun roer seg igjen etter å ha sett TV i slike faser, og hvis hun ser TV om kvelden, kan hun vandre rundt i leiligheten til langt på natt. Dette har ført til at tjenesteyterne i Kajsas maniske faser ikke skrur på TV’en for henne slik de pleier når hun har avsluttet en aktivitet og skal slappe av i leiligheten på ettermiddagen.

Kajsa klarer å skru på TV’en selv, og tjenesteyterne hindrer henne ikke hvis hun gjør det. Det viser seg imidlertid at Kajsa ikke gjør dette selv når hun er i maniske faser, så det at personalet ikke tar initiativ til TV-titting er nok til å begrense dette i Kajsas maniske faser. Når Kajsa ikke ser TV om ettermiddagen/kvelden har det vist seg at det blir lettere å hjelpe henne inn i et godt søvnmønster igjen, noe som igjen begrenser varigheten av hennes maniske faser.