Utredning og diagnostikk

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Psykiatrisk utredning og diagnostikk er en krevende og komplisert prosess, også når hovedpersonen ikke har utviklingshemming. Fordi mange psykiatriske diagnoser krever at den det gjelder selv forteller om sine problemer, blir dette enda mer komplisert overfor personer med utviklingshemming. Det finnes ingen blodprøve eller sikker test som kan avgjøre om en person har mani, og mani diagnostiseres ved at en lege eller psykolog vurderer om personen oppfyller et sett med forhåndsbestemte kriterier. Disse kriteriene finner man i en diagnosemanual. I Norge brukes WHO’s diagnosemanual ICD-10 (International Classification of Deseases – versjon 10).

En viktig utfordring overfor personer med utviklingshemming er at mange typer vansker og ubehag ved mani først vil vise seg som endret atferd, i de fleste tilfeller vil atferden bli sett på som problematisk. Det er flere viktige avklaringer som må gjøres før det er mulig å konkludere med at en person som har symptomer på mani, kan få diagnosen. Det må undersøkes om personen har brukt rusmidler som kan forklare symptomene, om det har vært gjort medisinendringer som kan forklare atferden eller om personen har kroppslige plager som kan forklare endret atferd. Det må videre utelukkes at problemene skyldes en annen psykisk lidelse, ettersom det kan være vanskelig å skille mellom symptomer på mani og symptomer på andre psykiske vansker.

 

   Å skille mellom ulike psykiske lidelser (differensialdiagnostikk)
Bruk av enkelte rusmidler kan gi maniliknende symptomer, det samme kan enkelte medisiner og somatiske plager. Det kan være spesielt utfordrende å skille mellom symptomer på mani og ADHD.

Også ved mani vil det være betydelige oppmerksomhetsvansker og distraherbarhet, og å skille mellom disse tilstandene er utfordrende også hos personer som ikke har utviklingshemming. Videre kan det være vanskelig å skille mellom symptomer på mani og schizofreni dersom det er snakk om en mani med psykotiske symptomer.

Også personer med emosjonelt ustabil (Borderline) personlighetsforstyrrelse kan utvise maniliknende symptomer.

Noen rusmidler kan gi maniliknende symptomer, spesielt gjelder dette stimulerende stoffer som kokain og amfetamin.