Miljøbehandling – emosjonelt klima

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

En av de viktigste faktorene i miljøterapeutisk behandling av depresjon er det emosjonelle klimaet i behandlingsmiljøet. Noe forenklet kan man si at emosjonelt klima er summen av den følelsesmessige stemningen og holdningen i behandlingsmiljøet der den deprimerte oppholder seg.

Et viktig begrep i denne sammenhengen er “expressed emotion”, EE. Begrepet brukes om et behandlingsmiljø som kjennetegnes ved varme og høy grad av trygghet. I et behandlingsmiljø med “low expressed emotion” er kontakten mellom personal og tjenestebruker kjennetegnet med positiv, inkluderende og ikke-fordømmende kommunikasjon. Slik slipper den deprimerte å forholde seg til eventuelle negative holdninger eller konflikter i personalgruppen, og kan heller bruke sin energi på å bli frisk og slipper å skjule sin tilstand.

Det emosjonelle klima skal også kjennetegnes ved tålmodighet. Depresjon kan være en langvarig tilstand, som kan være vanskelig å være vitne til uten å bli utålmodig og forsøke å presse gjennom fremskritt.

Glede og positive relasjoner er også sentrale elementer i det emosjonelle klimaet. Det kan være viktig å formidle overfor den deprimerte at verden går videre, og forsiktig hjelpe pasienten med å oppdage de tingene som tidligere ga glede og tilfredshet. Det kan for eksempel være å se på bilder, sy eller strikke, se film sammen etc. Det kan også være ved å etablere “fortrolige samtaler”.

 

 

   Expressed emotion

Begrepet "Expressed emotion", EE, kommer fra forskning på schizofreni, hvor det blant annet har blitt funnet ut at et miljø som kjennetegnes ved høy grad av EE (det vil si et negativt miljø med høy grad av konflikter) kan bidra til å utløse tilbakefall hos personer som har opplevd en psykotisk episode. Med bakgrunn i dette har det blitt forsøkt å beskrive hva som kjennetegner et miljø med lav EE, og det har blitt funnet ut at trygghet, varme, støtte, forståelse, anerkjennelse, respekt og positiv relasjoner er viktige elementer ved denne kommunikasjonsformen.


       Fortrolig samtale

    Konfidensielle samtaler eller “en til en samtaler” kan være et godt supplement til miljøterapeutisk behandling. Det innebærer at den deprimerte person tilbys faste avtaler eller tidsrom, hvor en (fast) person fra personalgruppen kan gi udelt positiv oppmerksomhet og kontakt. Slik får den deprimerte tid til ubekymret og kravfri kontakt, og mulighet til å få snakket om det som er viktig for den deprimerte, ettersom det er den deprimerte som setter agendaen for samværet. Det kan for eksempel være å snakke sammen, se på bilder, strikke, bare sitte sammen, eller annet. Klinisk erfaring viser at det har en god effekt på bedringsprosessen, og antakelig også en forebyggende effekt på tilbakefall.


         Eksempel: Kari

      En 50 år gammel kvinne med Down Syndrom henvises på grunn av tvangshandlinger i form av timelange toalettbesøk og forstyrret døgnrytme, forstyrret spisemønster etc. Det er mistanke om tvangslidelse, demens og depresjon. Kvinnen har vernet arbeidsplass hvor hun ikke har vært på flere måneder. Leiligheten hennes er i første etasje, og hun har fått helseproblemer i form av sterke smerter i fingre og ledd, noe som medfører bevegelsesvansker, slik at hun har vanskelig for å forlate leiligheten. Hun tilbringer derfor mye tid i leiligheten alene. Hun har tilsynelatende en alminnelig barndom. Psykologisk og psykiatrisk utredning viser at hun har en depresjon, sannsynligvis utløst av fysiske helseproblemer og funksjonstap som har medført økt hjelpebehov, som ikke kan oppfylles på grunn av vaktplaner hos de ansatte i boligen, samt kvinnens timelange toalettbesøk. Resultatet blir økende sosial isolasjon og manglende oppmøte på arbeid. Det iverksettes behandling med antidepressiv medikamentell behandling og ansatte får veiledning om reduserte krav, forventninger, omsorg og avlastning i hverdagens gjøremål som innkjøp, tøyvask og opprydning. Det skal være økt fokus på gode stunder og opplevelser; se på TV, bilder, snakke om gamle dager. Det endres på vaktplanen slik at miljøarbeiderne kommer på slutten av dagen når hun ikke er på toalettet. Ved kontroll et halvt år senere fremstår kvinnen som glad, har humor og bruker mindre tid på toalettet. Hun har også bedre hukommelse, bedre døgnrytme, ingen tegn på depresjon og ingen tegn til demens.