Hvor hyppig forekommer depresjon?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Depresjon er en av de vanligste psykiske lidelser hos personer i normalbefolkningen, og også hos personer med utviklingshemning. Mens det anslås at depresjon til enhver tid forekommer hos ca. 5 % av normalbefolkningen, anslås det at risikoen for å bli rammet av depresjon i løpet av livet er ca. 15 %.

 

 

Det antas at depresjon forekommer langt hyppigere hos personer med utviklingshemning. Forskning indikerer en prevalens (forekomst) på opp mot 10-15 %, og med en tendens til økt forekomst jo alvorligere utviklingshemningen er.

 

   Forekomst

I forskning skilles det mellom punktprevalens (forekomsten her og nå) og livstidsprevalens (risikoen for å utvikle lidelsen i løpet av livet). Forekomst av psykiske lidelser er langt hyppigere hos mennesker med utviklingshemning enn hos personer i normalbefolkningen. Det anslås at generell forekomst av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning ligger mellom 30-50 %, med størst forekomst ved alvorligere grader av utviklingshemning.

 

    Depresjon forekommer betydelig hyppigere hos kvinner enn hos menn. Kjønnsforskjellene er mest uttalt ved lett depresjon, mens det ikke er så stor forskjell ved alvorlig depresjon. Hvorvidt disse tallene er uttrykk for en reell forskjell, eller om det ligger andre faktorer bak, er ikke fullstendig klarlagt.

       Kjønnsforskjeller
    Det finnes flere forklaringer på kjønnsforskjeller ved depresjon. En av forklaringene handler om at kvinner er mer tilbøyelige til å reagere innadvendt med nedstemthet og tristhet når de blir deprimerte. En annen forklaring er at menn ikke rammes sjeldnere av depresjon, men at de er mindre tilbøyelige til å søke hjelp, og derfor ikke figurerer i statistikkene. Felles for disse forklaringene er at de har fokus på menn og kvinners forskjellige kjønnsroller og samfunnsmessige forventinger, snarere enn forskjellig sårbarhet og biologisk disposisjon. Det betyr med andre ord at menn og kvinner trolig er like sårbare for depresjon, men at de reagerer forskjellig på belastninger og håndterer dem forskjellig.