Andre aktuelle behandlingsformer

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.



De fleste behandlingsformer som benyttes når personer i den generelle befolkningen har angst, kan også benyttes for personer med utviklingshemming. Regelen er at metoden tilpasses det kognitive nivået til den enkelte, og at eventuelt ubehag eller forverring av tilstanden overvåkes nøye. Her er noen vanlige intervensjoner ved angst:

 





 

  • Psykoedukasjon – sosiale historier. Sentralt i angstbehandling står det å kjenne igjen egen angst, vite hva angst er og å lære seg noen knep som reduserer angst i ulike situasjoner. Dette kan gjøres ved hjelp av tilpasset opplæring og gjennom bruk av sosiale historier
  • Selvhjelpskort. Et lite kort med en påminnelse eller beskrivelse av en strategi for å håndtere vanskelige situasjoner kan være en stor trygghet. Dette skal få plass i lomma.
  • Kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi. Begge metoder har til hensikt å endre tankemønstre, gjennom tanker og/eller handlinger. Sentralt i kognitiv angstbehandling er gradvis desensitivisering til det man er redd for, gjennom eksponering for det.
    • Et mye brukt hjelpemiddel er angstbarometer. Her skriver man opp hvor farlig noe faktisk er, i motsetning hvor farlig noe føles. Ved å benytte barometeret får den som er redd helt konkret hjelp til å vurdere (eller komme på) hvor farlig noe er.
  • Avspenning. Hvis det er vanskelig å slappe av på instruks, kan en benytte konkrete gjenstander, aktive handlinger fra nærperson eller terapeut, eller bestemte steder. For noen vil det virke avslappende å sette seg ned i yndlingsstolen.

 

   Eksempler på materiale benyttet i undervisning om angst

 


       Eksempler på selvhjelpskort
      

       Psykoedukasjon og kognitiv terapi

    Psykoedukasjon er opplæring i psykisk sykdom. Selve betegnelsen er hentet fra det latinske educare, som betyr oppdra /undervise (Store Norske leksikon 2011). En definisjon på psykoedukasjon er at det er et tilbud om systematisk, strukturert og didaktisk informasjon om psykiske lidelser og deres behandling (Rummel-Kluge et al 2006). Gjennom undervisning med ulike pedagogiske metoder som virkemiddel lærer pasient og pårørende om tilstanden/sykdommen. Den grunnleggende ideen er at gjennom å lære om sin sykdom skal evnen til å mestre denne økes. Økt kunnskap skal redusere hjelpeløshet og sette personen og systemet rundt i stand til å tenke og handle på måter som er både direkte lindrende og som virker forebyggende. Læring gjennom psykoedukasjon er altså mer enn økt kunnskap. Det involverer kognitive, affektive og psykomotoriske prosesser (Xia, Merinder & Belgamwar 2011). Dette impliserer endring i atferd, ferdigheter eller holdning (Falvo 1994). Ved noen tilstander og sykdommer, for eksempel depresjon og angst, kan psykoedukasjon bidra til at selve sykdommen behandles. Ved andre tilstander, som utviklingshemming, kan psykoedukasjon sette personen og systemet bedre i stand til å leve med tilstanden, samt forebygge og behandle sekundære plager og sykdommer.  Psykoedukative metoder er nå også tatt i bruk som et supplement i behandling av somatiske sykdommer som kreft, og mage – tarm sykdommer (Store Norske Leksikon 2011)

     

    Teoretisk er elementer av kognitiv terapi og kognitiv atferdsterapi sentrale for utforming/utvikling av psykoedukative metoder. Til grunn ligger synet at fortolkning og vurdering griper inn i og påvirker den emosjonelle prosess (Lazarus og Abramovitz 2004). Ved tvangslidelser er psykoedukativ tilnærming ofte brukt som en del av spesifikke behandlingsopplegg med eksponering og responsprevensjon basert på kognitiv atferdsterapi (KAT). Kognitiv terapi bygger på ideen om at vi hele tiden velger ut informasjon og tolker den. Vi konstruerer vår oppfatning om oss selv og verden rundt oss, men antagelsene er ikke alltid korrekte eller spesielt heldige for oss selv. Videre antar man at en persons antagelser er bestemmende for følelser, fysiske reaksjoner og atferd. Kognitiv terapi har som mål å gjøre pasienten bevisst sine eventuelle uhensiktsmessige fortolkninger og tilby alternativer som gjør det lettere å leve med ulike sykdommer/tilstander (Fasting 2010).