Forebygging av angst

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Å forebygge angst hos personer med utviklingshemming handler om å ta grunndiagnosen på alvor.

  • Personer med utviklingshemming som ikke selv kan sørge for sitt eget beste, er prisgitt betalte hjelpere og pårørende.
    • De er dermed avhengig av at andre forstår og legger til rette.
  • Siden angst og utviklingshemming henger sammen, begynner forebygging av angst med forståelse for hva utviklingshemming egentlig er.
  • Dernest handler det om individuell tilpasning, i alt fra den enkelte oppgave til overordnede rammer.
  • Et grunnleggende angstforbyggende tiltak er fleksible dagsplaner eller faseplaner.
    • Når mange vanlige oppgaver er vanskelige eller krever mye mental energi, øker sjansen for å bli sliten. Når man er sliten litt eller mye av tiden, varierer dagsformen – enten innenfor en dag eller fra dag til dag
    • Fleksible planer kan ta høyde for variabel dagsform, for eksempel at en er så sliten at en ikke klarer oppgaven, selv om det gikk greit i går. Fleksible planer kan ta høyde for at selv om en klarer en oppgave fint, kan det bli vanskelig med den neste
    • Faseplaner kan brukes både der en sykdom gir kjente svingniger og når en person har kjente markører for oppstart av perioder eller episoder med angst.
  • For god bruk av for fleksible planer og fase planer er det viktig at:
    • 1) personalet godtar at når en person er syk gjelder andre regler når enn når en frisk
    • 2) sammen med planen er det beskrevet konkrete kjennetegn for hva som betyr frisk eller syk periode for den akkurat den personen. Disse kjennetegnene skal være så konkrete at alle forstår dem.
   Prinsipiell faseplan

 


       Faseplan for "Erik"

    Når ”Erik” er i god form kan en se følgende tegn:

    Kler på seg selv, inkludert å knyte lisser.

    Spiser selv.

    Holder vanlig avstand til folk han prater med.

    Gjentar setninger eller ord maks to ganger.

    Når ”Erik” er i god form kan han gjennomføre dagsplan A.

    Det kan også forventes at han gjennomfører ADL oppgaver nesten selvstendig, med beskjed om når han skal starte og slutte.

    Når ”Erik” er på vei til å bli dårligere, er følgende tegn på det:

    Sover dårligere.

    Stopper opp i gjennomføring av vanlige og kjente handlinger, må ha hjelp til å fullføre.

    Er i hovedsak 10 – 15 cm fra øret til den han snakker med.

    Gjentar setninger eller ord mer enn 3 ganger.

    Ønsker å se den samme episoden med kaptein Sabeltann mer enn 3 ganger rett etter hverandre.

    Når ”Erik” er slik, skal han bruke dagsplan B.

    Han skal hjelpes videre hver gang han stopper opp. Hvis det ikke hjelper å si det, skal personalet gjøre det for ham.

    Når ”Erik” er i dårlig form observeres følgende tegn:

    Han klarer ikke kle på seg.

    Kan ikke gå på do, ser ut til å ha glemt ting han vanligvis husker som at man tar av seg buksa først.

    Spiser lite, kan ta en bit og siden ”glemme” at det er spising han holder på med.

    Han har nesten fysisk kontakt med øret til den han snakker med

    Han gjentar ord og setninger helt til noen stopper han, helst ved å avlede.

    Alle handlinger er gjentagelser av nylig utførte handlinger eller respons på instruks. Han finner ikke på noe selv.

     

    I denne fasen har ikke ”Erik” noen planer. Han må skjermes og personalet må i hovedsak utføre handlinger med han eller for ham.

    Erfaringene viser at ferdighetene ikke blir borte, men heller komme tidligere tilbake ved mye hjelp i denne fasen.

     


         Eksempel på kjennetegn ved angst hos "Berit"

      «Når ”Berit” er redd ser det vanligvis slik ut:
       

      • Hun blir blekere eller rødere i ansiktet
      • Hun biter på fingrene og leppa
      • Hun svetter
      • Pupillene er mye større enn vanlig
      • Hun er mer intens i samhandling med personalet
      • Hun viser hjelpetegnet


      Når Berit er redd, skal alle krav om selvstendig gjennomføring legges bort. Ta frem hennes egen historie om angst og les denne for henne.