Tiltak i samarbeid mellom spesialisthelse tjeneste og nærmiljø

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

De aller fleste angstreduserende tiltak kan bare fungere hvis spesialisthelsetjeneste og nærpersoner samarbeider. Angstbehandling ved utviklingshemming er avhengig av god kunnskap om det enkelte individ. Slik kunnskap er det svært sjelden spesialisthelsetjenesten har. Men spesialisthelsetjenesten kan bidra med generell kunnskap om diagnostikk og metoder. Ressurspersoner i nærmiljø kan blant annet bidra med kunnskap om vanlige og uvanlige væremåter hos personen med utviklingshemning. Fordi angstsymptomer og uttrykk hos personer med utviklingshemming kan være forskjellig fra vanlige symptomer og angstuttrykk, er nærmiljøets kunnskap og observasjoner oftest helt nødvendig. I behandling er det ofte avgjørende med kunnskap om vanlige måter å si noe på, vanlig måter å forstå noe på, ord som er vanlige for den personen å bruke. Ved behandling av angst hos personer med utviklingshemming må en i større grad enn ved annen angstbehandling relatere det en gjør til noe som gjelder akkurat den personen. Det henger igjen sammen med at personer med utviklingshemming tenker mer konkret og ofte forstår verden med utgangspunkt i seg selv. Her er noen eksempler på konkrete tiltak som kan gjøres i samarbeid.

  • Definere konkrete mål for arbeidet. Å bli frisk er ikke et konkret mål, for en som er utviklingshemmet er det dessuten urealistisk. Å gå forbi hunder er derimot konkret og realistisk.
    • Når man definerer et mål møter man angsten med noe annet enn kriseberedskap. Opplevelsen av fare kan reduseres allerede her. Gjennom å være helt konkret kan man oppleve at angst er mulig å mestre.
  • Å utarbeide en livsløpslinje gir mulighet til å få et oversiktlig bilde, samt å skape en identitet.
    • En livsløpslinje kan for eksempel fremstilles i form av en bok med bilder og tekst, video, plakat med tekst eller skriftlig på et ark.
    • En livsløpslinje kan bidra til å avdekke når symptomer debuterte.
  • Nærpersoner deltar i det psykoedukative arbeidet som foregår i regi av spesialisthelsetjenesten. Nærpersoner bidrar med spesiell kunnskap for eksempel om ord som er vanlige for personen å bruke, spesialisthelsetjenesten har ansvaret for å velge hva det skal jobbes med.
 På hvilken måte er nærmiljøet viktig i diagnostisering og behandling av angst hos personer med utviklingshemning?
  • Nærmiljøet er bare viktig i diagnostiseringen, fordi det er nærmiljøet som kjenner personen og vet hva som er vanlig og uvanlig væremåte. Behandling må spesialisthelsetjenesten ta seg av.

    Nærmiljøet er minst like viktig i behandlingen. Fordi personer med utviklingshemming i større grad enn andre tenker konkret og relaterer det som skjer til seg selv, er en stor del av behandlingen også avhengig av kunnskap om den enkelte person

  • Personer med utviklingshemming tenker konkret og relaterer det som hender i verden til seg selv, derfor er det viktig med god kunnskap om vanlig og uvanlig væremåte, i tillegg til god kunnskap om den personlige historie.

    Riktig! smileyNærmiljøets kunnskap kan være avgjørende både for riktig diagnostikk og for at behandling faktisk skal virke for den enkelte.

  • Nærmiljøet representerer en trygg havn, som personen kan bruke til å hvile ut mellom behandlingstimene.

    Hvis nærmiljøet oppleves som en trygg havn for en person med utviklingshemming er det veldig bra, men ikke tilstrekkelig i de fleste tilfeller. Nærmiljøets kunnskap og deltagelse i både diagnostikk og behandling er oftest nødvendig i tillegg.