Hva er god samhandling?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Behovet for tilnærming og behandlingsintervensjoner vil variere avhengig av alvorlighetsgrad og type psykisk lidelse, grad av utviklingshemning, samt alder og kjønn hos personen. Men også personlige ferdigheter og egenskaper har betydning. Den ene miljøterapeuts styrke og ferdighet er kanskje den andres svakhet. Generelt vil faktorer som beskyttelse, støtte, struktur, engasjement og gyldiggjøring være faktorer som er sentrale i terapeutiske prosesser og god samhandling overfor mennesker med alvorlig psykisk lidelse (Bratheland mfl. 1999). Hvilke faktorer som vektlegges vil først og fremst være avhengig av pasientens symptombelastning. For eksempel vil beskyttelse være mest aktuelt i akuttfasen, mens gyldiggjøring (validering) er aktuelt hele tiden og gjennom hele behandlingsforløpet. 

Beskyttelse er ment å sikre den enkeltes grunnleggende behov. Når det gjelder psykiske lidelser som psykose, mani eller dyp depresjon vil behovet for beskyttelse være spesielt stort. Å beskytte den enkelte ved å ivareta grunnleggende behov for ernæring, hygiene og frisk luft er viktig. Beskyttelse mot skader i tilfeller hvor utagering ovenfor seg selv eller andre er aktuelt, eller beskyttelse mot andre faktorer som vil være belastende i ettertid, som for eksempel ukritisk bruk av penger eller ukritisk seksuell atferd.

Støtte tar sikte på å ivareta personens selvfølelse og opplevelse av velvære. Dette samsvarer med at positive responser vil kunne gi en opplevelse av kompetanse og igjen mestring. Det vil si at støtte på et riktig nivå vil medvirke til å kunne skape positive følelser og høy selvrespekt.

Struktur og rammer er en måte å gi forutsigbarhet på i hverdagen. Dette er viktig i forhold til personer med utviklingshemning, men også ved psykisk lidelse. Eksempler på dette kan være dags- og ukeplaner som er med på å regulere døgnrytme, aktiviteter, måltider og hvile. Her er det igjen viktig å ivareta personens integritet og selvfølelse.

Engasjement har vist seg å ha gunstig effekt på psykisk helse, og bygger på behov for fellesskap, samhandling og relasjonsbygging. Miljøterapeuten vil kunne medvirke gjennom engasjement til at den enkelte øker eller ivaretar sosiale ferdigheter, samt føler gruppetilhørighet, som igjen vil kunne øke selvfølelsen.

Gyldiggjøring skjer ved bekreftelse på at ”du er OK”, aksept for at funksjonsfall er en del av sykdommen, ikke personligheten, og bekreftelse på at man som terapeut forstår og ser at personen har det vanskelig og for eksempel er redd. Målet er at den enkeltes vansker skal oppleves som meningsfylte, slik at ikke mistillit og tilbaketrekking fra det sosiale fellesskapet oppstår. Det er flere ulike faktorer som utgjør god samhandling. Den enkelte miljøterapeut står ofte overfor utfordrende situasjoner som krever innsikt og kunnskap om samhandling. Alle har derfor et ansvar for refleksjon over egen rolle, samt ydmykhet for i hvilken grad denne rollen påviker den enkeltes brukers hverdag og liv.

   Eksempel

En ung mann i 30 årene legger seg til i sengen, ønsker ikke stå opp eller utføre aktiviteter som han tidligere likte svært godt. Tjenesteyterne uttrykker fortvilelse over at mannen mister muligheten til å delta i aktiviteter han liker fordi at han ikke klarer å stå opp. Han går dermed glipp av gode opplevelser, i følge personalet. Når mannen til slutt står opp er det ikke mulig å utføre aktiviteter, i stor grad på grunn av mangel på tjenesteytere og at aktivitetstilbudet er tidsbestemt til dagtid. Tjenesteyterne ønsker veiledning om hvorvidt det er mulig å endre døgnrytmen til brukeren. Etter flere samtaler med brukeren kommer det frem at han føler fysisk ubehag og engstelse de fleste morgener. Tjenesteyterne starter da med å støtte brukeren i at det er helt greit å ikke delta på aktiviteter, men at han bør stå opp, spise litt, og stelle seg for så gå tilbake til sengen om han ønsker.

De aller fleste gangene forblir han oppe etter å ha spist litt, men ønsker fremdeles ikke å delta på så mange aktiviteter. Ved å omfordele ressurser og endre noe på personaleturnusen, åpner muligheten seg for aktiviteter på ettermiddagen. Etter en tid viser det seg at brukeren stort sett står opp før kl. 12 og deltar på flere aktiviteter, selv om det ikke er like mange som før. Han blir også med på andre aktiviteter enn tidligere. Personalet føler seg trygge på at brukeren er tilfreds og at de gjør en god jobb som tjenesteytere. Ved å ta brukeren og hans symptomer på alvor kom det frem at han var redd og følte ubehag av alle inntrykk som han ble eksponert for på dagtid. På ettermiddagen var det roligere og terskelen for å stå opp var mindre. Da personalet støttet ham og viste forståelse for at han hadde det vanskelig, ga dette en følelse av verdi og velvære. De ansatte beskyttet ham ved å hjelpe med å ivareta grunnleggende behov som ernæring og hygiene. Etter hvert endret strukturen seg og brukeren, fikk hjelp til å utarbeide en dagsplan ut fra egne ønsker og mestringsnivå.

Personalet brukte engasjement for å oppmuntre til nye oppgaver, men tok hele tiden hensyn til brukerens dagsform og ønsker. Dette var en gyldiggjøring av personen slik at han følte seg ivaretatt som individ, med trygghet i at personalet ivaretok ham på beste måte.

 

       Er miljøterapi det samme som omsorg? Hva kjennetegner tjenester som er gode på miljøterapi?

       HAR DU FÅTT ØKT:

    • Kjennskap til begrepet miljøterapi
    • Kunnskap om begrepet "EE"
    • Kunnskap om stress-sårbarhetsmodellen
    • Kunnskap om miljøterapeutiske hovedprinsipper
    • Kjennskap til betydningen av samhandling

    Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet på nytt.

       Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

       Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

    .   Send oss dine kommentarer på epost til post@sorpost.no Ta kopi av url-adressen for denne siden, og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

       Tekst:
    Vibeke Gjersø

    Foto og illustrasjoner:
    Ved å holde pilen over bildene, vises informasjon om personen som skal krediteres.
     
     

    Redaktør:
    Trine Lise Bakken

    Billedredaktør:
    Hanne Engelstoft Lund

    Prosjektleder:
    Jarle Eknes

    Psykiatrisk avdeling for utviklingshemmede, Oslo Universitetssykehus og Stiftelsen SOR har samarbeidet om utviklingen av kapittelet.