Relasjoner og empati

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Den idealtypiske relasjonsmodellen er karakterisert av en klar orientering mot enkeltpersoner, med vekt på den enkeltes lidelse og funksjonssvikt. Grunnsynet er preget av et helhetssyn på relasjon og person, det vil si at personen må forstås som en helhet bestående av fysiske, psykiske, sosiale og åndelige dimensjoner. Relasjoner oppstår ikke spontant, og som basis for relasjonsarbeid ligger kommunikasjon og samhandling. Kommunikasjon er bygget på gjensidighet og kan være en utfordring når en av partene har vesentlige forståelsesvansker eller kommunikasjonsvansker.

Empati er et begrep som er mye brukt og forstås gjerne som en egenskap eller væremåte som knyttes til emosjoner. Empati har både et kognitivt og emosjonelt aspekt. Om man vurderer personens situasjon og hva han eller hun  trenger, gjennom å samle opplysninger og inntrykk, kunnskap og erfaringer, vil gjerne empati fremkomme som et resultat av en slik prosess. Å identifisere seg med tjenestebrukeren defineres ikke som empati, da kan nærheten bli for sterkt tilstedeværende. Tjenesteyter kan bli for opptatt av egne ”private” løsninger slik at man blir handlingslammet.

Sjansen for ikke å bli berørt av andres dilemmaer kan også oppstå om avstanden blir for stor. Empati krever derfor både nærhet og avstand. Terapeutisk distanse er et tilpasset balansepunkt mellom nærhet og avstand i møte med tjenestebrukeren.