Stress - sårbarhetsmodellen (SS)

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Årsaken til psykisk lidelse er sammensatt. Det er likevel enighet om at psykisk lidelse skyldes samspill mellom biologiske, sosiale og psykologiske faktorer. Stress - sårbarhetsmodellen kan være et verktøy for å forstå hva som bidrar til å vedlikeholde eller motvirke problemer eller sykdom. Evnen til å tåle stress varierer sterkt, også hos mennesker med utviklingshemming.



Modellen viser at om man har en biologisk sårbarhet, vil man kunne være ekstra sårbar for å utvikle psykisk lidelse når man blir utsatt for økte påkjenninger. Genetisk disposisjon vil ikke alene bestemme om man utvikler psykisk sykdom, men sårbarheten for å tåle stressfaktorer som vold, overgrep, tap av nære pårørende eller overganger til nye livssituasjoner som flytting, skifte av arbeid, nytt personale og så videre øker. Lav motstandsdyktighet gjør at man vil tåle mindre stress og påkjenninger, og risikoen for psykisk lidelse vil øke. Vi vil da kunne tenke oss at livshendelser som tilsynelatende er uproblematiske for personer i normalbefolkningen, i større vil grad kunne medvirke til økt stress hos personer med utviklingshemning. Personer med utviklingshemning tåler generelt stress dårlig, og ulike situasjoner vil kunne oppleves som uoversiktlig og skremmende grunnet redusert forståelse.

Det er ikke alltid det er overveldende hendelser, eller en dramatisk enkelthendelse som nødvendigvis utløser vansker eller gir fare for utvikling av psykisk sykdom, men heller mønsteret av negative opplevelser.

 

   Eksempel

En ung voksen dame med lett utviklingshemning har opplevd utallige hendelser i oppveksten, som utnyttelse av vennskap og tap av penger og eiendeler ved å låne bort til folk som ikke er til å stole på. Hun har opplevd tap av det hun betrakter som venner, og har blitt utsatt for seksuell utnyttelse. Disse negative erfaringene og skuffelsene vil kunne gi økt sårbarhet for utvikling av psykisk lidelse. Dette i lys av dårlige opplevelser, men også grunnet nedsatt evne til å forstå egne følelser og reaksjoner. 

En ung mann trekker seg tilbake, ønsker ikke å være sammen med de andre, og vil ikke lenger delta på aktiviteter. Han har opplevd mange midlertidige flyttinger og skifte av profesjonelle omsorgsgivere. En av hans kontaktpersoner som han har hatt god kontakt med siste tiden, har nå sluttet å arbeide i boligen.   

 

    I tråd med et godt emosjonelt klima har Hummelvoll beskrevet ulike positive miljøfaktorer relatert til hva som oppleves godt av personen.

       Positive miljøfaktorer

     

    • Opplevelse av fellesskap og samarbeid
    • Variasjon i aktiviteter og ukeplan
    • Opplevelse av skjebnefellesskap - følelsen av samhørighet ved opplevelse av at andre også strever med lignende problemer som en selv har. En vil da kjenne mindre på ensomheten man muligens har opplevd tidligere ved å være alene om problemene sine.
    • Å bli møtt med omsorg
    • Å få relevante utfordringer
    • Et trygt og hjemmlig miljø