Hvilke faktorer påvirker miljøet?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Miljøterapi er en sentral faktor i behandlingstilbudet til mennesker med psykisk lidelse. De fysiske og mellommenneskelige forhold, samt prosesser i miljøet, antas å ha minst like stor terapeutisk effekt som psykoterapi og psykofarmaka.


 

   Miljøbehandling, miljøterapi, miljøarbeid

«De former for miljøbehandling der miljøet i seg selv betraktes som et aktivt terapeutisk virkemiddel, som fremmer og muliggjør positive endringer i en spesifikk retning»

Denne definisjonen er hentet fra John Gunderson, 1975 (se ’Ressurser’).

 

    Miljøet er et sted hvor mennesker bor eller løser oppgaver sammen. Miljøet skapes av tanker, følelser, holdninger, handlinger og ytringer, slik disse viser seg i samspill med hverandre. Miljøet skapes av både ressurser og patologi (sykdomsprosesser), både hos tjenestemottaker og tjenesteyter. Bygningens lokalisasjon og de fysiske omgivelsene er også en virksom faktor. For tjenestebrukerne er miljøterapi å være i, og å samhandle med miljøet, over tid. En av de mest kjente forfattere som skriver om miljøterapi er amerikaneren John Gunderesen. Han presiserer at i miljøterapeutiske prosesser er det viktig å tenke på at miljøer som er gunstige for noen kan være uheldige for andre.

    I Norge er miljøbehandling innen psykiatrisk tradisjon påvirket av forskning i USA og England (Bakken og Smeby, 2004 – se ‘Ressurser’). Den første som definerte døgnposter i psykisk helsevern som potensielle behandlingsmiljøer i seg selv, Harry Stack Sullivan allerede på 1920-tallet. Siden har amerikanere som John Gunderson og Rudolf Moos, og engelskmannen Maxwell Jones påvirket forskning og klinisk praksis innen psykiatrisk miljøbehandling.

    John Gunderson definerte terapeutiske miljøvariabler i 1978. Disse er brukt mye både i forskning og i klinisk praksis (Stuart, 2001- se ‘Ressurser’). 

    For å kunne evaluere miljøterapien og opplevelsen av det emosjonelle klima (= postatmosfære) utviklet Moos og Houts i 1968 en metode som hadde til hensikt å vurdere miljøets behandlende egenskaper. Dette evalueringsinstrumentet kalte de Ward Atmosphere Scale (WAS). 

       WAS


    WAS ble utviklet i 1968, og revidert sist i 2003. WAS er en spørreundersøkelse som gir en kvantitativ analyse av atmosfæren i en avdeling. Den kan blant annet gi svar på om pasienter og personale har samme oppfatning av miljøet i avdelingen. Dette kan igjen belyse faktorer som i særlig grad påvirker miljøet positivt og fremmer samhandling mellom pasient og miljøpersonale, eller særskilte faktorer i miljøet som virker negativt inn på pasientbehandlingen.

    Postmiljø og trivsel ved fire alderspsykiatriske avsnitt
    Evaluering av effekten av psykiatrisk fagutvikling i Arkhangelsk fylke
     

     

       

       Hvem mottar miljøterapi?
      • Bare de som er innlagt i en psykiatrisk sengepost.

        Alle som er i et miljø hvor man ikke selv har muligheten til å ivareta egne behov vil være påvirket av miljøet. Struktur som hjelp til daglige gjøremål vil være en del av miljøterapien.

      • Alle som lever i et miljø med profesjonelle hjelpere som tilrettelegger for den enkelte.

        Riktig!    Miljøterapi praktiseres de steder hvor det er profesjonelle hjelpere som ivaretar den enkelte bruker og tilrettelegger individuelt, uavhengig av hvilken arena.

      • Alle personer med utviklingshemning og personer med psykisk lidelse.

        Flere personer med utviklingshemning og personer med psykisk lidelse bor i boliger uten assistanse fra profesjonelle tjenesteytere. Likevel kan en motta miljøterapi på arbeidsplassen, skole eller andre arenaer i hverdagen.