Varseltegn og krisehåndtering

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Tilbakefall forekommer ofte ved psykisk lidelse. Beskrivelse av varseltegn (også kalt tidligtegn) på at en ny episode med akutt psykisk lidelse er under opptrapping, vil i beste fall medvirke til at situasjonen ikke utvikler seg til en akuttfase, eller i det minste at symptomene blir mindre belastende og holdes på et lavest mulig. Krisehåndtering vil kunne iverksettes på et tidlig tidspunkt hvor symptomene ikke har utviklet seg til å bli alvorlige. Plan for krisehåndtering er mest brukt ved psykisk lidelse i normalbefolkningen, men har vist seg å være svært nyttig også for mennesker med utviklingshemning. 

 

   Varseltegn

Varseltegn for utvikling av ny akuttfase hos personer i normalbefolkningen kan omfatte mange ulike tegn, som søvnvansker, forstyrret søvnrytme, generell følelse av uro eller engstelse, bruk av rusmidler og vansker med oppgaveløsning.

En oversikt over varseltegn kan utarbeides i samarbeid med fagfolk i psykiatrisk helsetjeneste, og klienten kan selv ha en slik oversikt hjemme. Klienten kan ta kontakt med sin fastlege eller annen kontaktperson når symptomene kjennes så plagsomme at det er behov for hjelp fra profesjonelle helsearbeidere.

Mennesker med utviklingshemning vil i de fleste tilfellene ikke kunne formidle dette selv. De er avhengig av profesjonelle hjelpere som gir daglig omsorg og observerer tegn på økt symptombelastning på psykisk lidelse.

Personer med utviklingshemning vil i svært mange tilfeller vise de samme tegnene som i normalbefolkningen på at de har psykiske plager, for eksempel søvnløshet og uro.

I og med at de ofte ikke kan fortelle om sine plager verbalt, vil det ubehaget de opplever kunne gi seg utslag i ulike typer utfordrende atferd som utagering mot personer eller gjenstander. Det er derfor hensiktsmessig at det når det utarbeides en liste over varseltegn, inkluderes mer spesifikke tegn på at personene har det vanskelig. Det kan være endret mimikk eller intens berøring av kroppsdeler som ørebretting. Noen personer vil endre kroppsholdning, andre endrer måten å gå på, for eksempel at de går på tærne.