Diagnose og diagnostisk overskygging

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Diagnose (fra gresk ’dia’ = ved / gjennom og ’gnosis’ = erkjennelse) er et kjernebegrep innen medisinsk virksomhet. En psykiatrisk diagnose angir den beste forklaringen på klientens vansker og plager, og er ikke en statisk forklaring. Det er to viktige formål med diagnostisering. Først og fremst å finne den beste forklaring på personens problemer for å kunne gi best mulig behandling, dernest er det nødvendig å ha et felles sett av kriterier (kjennetegn) slik at forskere kan identifisere sammenliknbare personer for å akkumulere kunnskap om tilstander og behandling.

Psykiske tileggsvansker hos personer med utviklingshemning ble tidligere forstått som vansker knyttet til utviklingshemningen. Når atferdsendringer forårsaket av psykiske vansker blir tilskrevet funksjonshemningen, omtales dette som diagnostisk overskygging.

Diagnostisk overskygging er en av hovedårsakene til at psykisk lidelse ikke blir oppdaget hos personer med utviklingshemning. Dette gjelder særlig for personer som har både utviklingshemning og autismespekterforstyrrelse.

Et vanlig eksempel på diagnostisk overskyggeing er ulike former for utfordrende atferd, kanskje spesielt utagering mot personer og gjenstander. Hos personer med utviklingshemning som i liten grad er i stand til å fortelle om sine vansker, vil for eksempel angrep på omsorgsgivere som resultat av et angstanfall ikke bli forstått som et symptom på at personen har en psykisk lidelse.