Utredning av psykiske tilleggslidelser – en forutsetning for behandling

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Utredning og diagnostisering av psykiske lidelser har to viktige formål. For det første å  kunne gi en god og riktig behandling for psykiske plager. Det andre formålet gjelder forskning på psykisk lidelse. Et felles sett av kriterier (kjennetegn) gir forskere mulighet til å sammenlikne tilstander, noe som gjør det mulig å samle mer kunnskap om de ulike tilstandene. Dette vil på sikt gi et bedre tilbud til de som har psykiske lidelser.

 

   Diagnostiske utfordringer

Utredning av psykisk lidelse hos mennesker med utviklingshemning er vanskelig av flere grunner. Først og fremst grunnet begrensede verbale evner hos personen med utviklingshemning.

Utredning av psykisk lidelse i normalbefolkningen baserer seg vanligvis på to kilder: Det personen selv forteller om sine plager og symptomer, og observasjon av endret atferd.

Når den ene hovedkilden til informasjon om tilstanden er begrenset, vil utredning og diagnostisering måtte basere seg på observasjon av atferd i tillegg til informasjon fra nærpersoner som kjenner personen godt over tid. Det at personen selv ikke kan fortelle om kjernesymptomer, for eksempel opplevelse av angst eller sansebedrag (hallusinasjoner), gjør at diagnostiseringsprosessen kan ta lang tid. Diagnoser som stilles hos personer med mer alvorlig grad av utviklingshemning vil alltid medføre en viss grad av usikkerhet.

Videre er diagnostisk overskygging en kilde til feildiagnostisering. Det at endret atferd ikke blir sett på som en tilleggsvanske, men som en del av funksjonshemningen, gjør at psykiske vansker blir oversett hos mennesker med utviklingshemning.

Dette gjelder spesielt stressymptomer som er vanlig hos mennesker med psykiske plager; det kan være søvnforstyrrelser, uro, irritabilitet og verbal eller fysisk aggresjon. Slike vansker øker med økende grad av utviklingshemning, og med gjennomgripende utviklingsforstyrrelse (autisme). Tidligere har dette blitt sett på som uønsket atferd, og tolket som egenskaper ved personen snarere enn som tilleggsvansker.

Typiske tolkninger av slik uønsket atferd kan være ”latskap”, ”aktivitetsvegring”, oppmerksomhetskrevende” eller ”å lure tjenesteyterne”. 

En særlig utfordring ved diagnostisering er at symptomer på forskjellige psykiske lidelser overlapper. Samme symptom kan være tegn på flere tilstander. For eksempel finner man energitap (apati) både ved depresjon og schizofreni. Det er også slik at, på samme måte som i normalbefolkningen, mennesker med utviklingshemning gjerne har symptomer på flere psykiske lidelser samtidig. Dette kalles komorbiditet eller flersykelighet. For eksempel har personer med psykose som regel også symptomer på angst, depresjon eller tvangslidelse i løpet av sykdomsforløpet.