Samhandlingsreformen

"Rett behandling - på rett sted - til rett tid"

Samhandlingsreformen stiller nye krav til samhandlingen mellom 1. og 2. linjetjenesten.

Dette kommer bl.a. til uttrykk gjennom Helse og omsorgstjenestelovens nedfelte plikt om

å inngå lokale, juridisk bindende samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak, samt Ny

folkehelselov. Startskuddet var 1. januar 2012, reformen innføres

gradvis over hele landet.

 

Målet  med samhandlingsreformen er å :

- forebygge mer

- behandle tidligere

- samhandle bedre

til det beste for befolkningen og pasientene.

Hensikten med denne reformen er å få de ulike helsenivåene til å samarbeide bedre.Sykehusdriften skal ble mer effektiv og kommunene har en nøkkelrolle når det kommer til pasientflyt i form av både rehabilitering og ikke minst forebygging.

Politikerne har ingen tro på at problemene i helse – Norge løses bare ved å pøse inn mer penger.  Det er systemet det er noe galt med. En må jobbe for å bedre kontakt mellom sykehus og kommuner.

 

De viktigste tiltakene

Reformens viktigste grep er at finansieringsansvar flyttes fra staten til kommunene. Kommunene skal overta deler av regningen som Staten i dag betaler for sykehusene. Endringene skal motivere kommunene til å begrense bruken av dyre sykehustjenester og satse mer på forebygging.

Regjeringen ønsker også mer kontroll med fastlegene.  I dag plikter norske fastleger å bruke en dag i uken i den offentlige tjeneste. Regjeringen vurderer å øke dette til to dager. Det ligger i kortene at fastlegene må forplikte seg til mer offentlig helsetjeneste.

 

Hvordan vil du merke reformen?

Du skal merke reformen gjennom et bedre samarbeid innad i helsevesenet at sykehjem, sykehus rehabiliteringssteder og andre institusjoner samarbeider bedre. Ditt lokale helsetilbud skal også heves i kvalitet.

En oppsummering av de viktigste saker som en personlig vil merke.

  1. Flere helsetjenester der du bor.
  2. Bedre sammenheng i helsetjenesten
  3. Mer forebyggende arbeid i barnehager, skoler, aldersinstitusjoner.

Kommunen skal legge større beslag på fastlegen, det kan medføre at du får mindre tid med din fastlege. I tillegg skal kommunene i årene som kommer – ikke sykehusene nyte godt av økningen av leger i helsesektoren.

 

Hvilke pasienter vil merke mest?

De som sliter med overgangen mellom helsetjenestenivåene vil forhåpentligvis etter hvert merke positive effekter av reformen. Dette kan særlig hjelde eldre og kronikere med store og sammensatte behov, og pasienter med kroniske lidelser som demens, kols diabetes og rus vil få hjelp til og manøvrerer på tvers i helsevesenet. Det er regjeringens ønske at kommunene skal etablere flere tverrfaglige team som skal kunne gi kronikerne et helhetlig tilbud.

Mange er så friske at de ikke behøver å ligge på sykehus. Samtidig er de for syke til å klare seg selv hjemme. Samhandlingsreformen vil gi kommunene mer penger og større ansvar for å sikre at  pasientene får et lokalt tilbud.

Personer som har eller står i fare for å utvikle livsstilsykdommer, Pasienter som er avhengig av hjelp fra helsetjenesten både i kommunen og spesialisthelsetjenesten, vil få mer effektiv hjelp.