Maktforhold

En viktig begrunnelse for innføring av individuell plan var å styrke tjenestemottakeres medvirkning og innflytelse i utformingen og organiseringen av det tjenestetilbudet de mottar.

Selv om rettigheter knyttet til brukermedvirkning i helsetjenesten er nedfelt i lovs form, vil det være tjenesteyterne som vurderer når og på hvilke områder brukermedvirkning skal skje. En kan si det slik at systemet inviterer brukerne til samarbeid. Dette handler om at premissene for samhandling blir kontrollert av den ene parten, i dette tilfelle det profesjonelle hjelpeapparatet. Planeiers mulighet og begrensning for å påvirke ligger derfor hos tjenesteyterne og i praksisen de har utviklet seg i mellom i hjelpeapparatet.

Brukermedvirkning behøver ikke uten videre å sikre en sterkere innflytelse. Både som tjenesteytere og som planeier skal man være oppmerksom på at brukermedvirkningen ikke behøver å være reell, men heller brukes for å dekke til skjeve maktforhold og redusere mulighetene for innflytelse fra planeier. Å delta er dessverre ikke alltid det samme som å bli hørt.

En reell brukermedvirkning er avhengig av vilje til åpenhet på begge sider, både hos planeier og tjenesteytere. En slik åpenhet forutsetter at man ser hva slags maktforhold man har seg i mellom. Det må avdekkes om man har ulike motiver for samhandling eller om det er skjulte spenningsforhold mellom de som deltar i planarbeidet. Slike ting må det snakkes om hvis man skal få en god og reell brukermedvirkning (Tidsskrift for Den norske Legeforening 2004; 124:63-4).

Når deltakerne i en IP er klar over maktforholdene seg i mellom kan dette benyttes som en styrke heller enn en trussel i samarbeidet. Brukermedvirkning skal være en positiv kraft i arbeidet med planeiers mål.

Dette kan være en start på det som brukere etterhvert ser som sin klare posisjon i samarbeidet: -fra dagens profesjonsstyring og brukermedvirkning, til morgendagens profesjonsmedvirkning og brukerstyring.