Planeier og koordinator

Rollen som planeier

Den tjenestemottaker som har en IP har rollen som planeier. Planeier er hovedpersonen og eier av planen. Det vil være ulikt hvilket ansvar og deltagelse planeier tar i sin plan. Noen ønsker og er i stand til være mye med i planleggingen, andre kan eller ønsker i mindre grad å delta. Vår erfaring er at hvis du som planeier er aktivt med i planarbeidet opplever du et større eierforhold til planen din og mer mestring i hverdagslivet.

Rollen som koordinator

Det at planeier og eventuelt pårørende får en bestemt person i tjenesteapparatet å forholde seg til, er en viktig del av ordningen med IP. Denne tjenesteyteren har fra direktoratets veileder fått betegnelsen koordinator.

Koordinatorrollen

Dette er informasjon til deg som, koordinator i en IP.

Valg av koordinator er forskjellig. Oftest er det en tjensteytere fra kommunen som er koordinator, sjeldnere i helseforetakene. I noen kommuner får planeier muligheten til å velge koordinator selv, i andre har en faste koordinatorer.

Vi anbefaler at personen som planen skal utarbeides for, får påvirke valg av sin egen koordinator. Det er spesielt viktig at planeier føler seg trygg på sin koordinator.

Det bør skje minst mulig utskiftning i hvem som innehar koordinator ansvaret.

Vi anbefaler at planeier har en ”reserve koordinator”, som kan overta hvis koordinator blir syk eller slutter. Vi har sett alt for mange eksemplar på at IP stopper opp fordi koordinator blir borte. Koordinator og de andre deltakere må legge forholde til rette for at planeier deltar i planarbeidet.

Hovedoppgaven til koordinator er å lede aktiviteten i planen sammen med planeier. Som koordinator har du et klart ansvar for å delegere arbeid og innhente informasjon fra de andre deltakere i planen.

Mange koordinatorer sitter alene med planarbeidet, prøv å få flere involvert som tar ansvar for sine deler av planen.

En koordinator kan ikke makte å gjennomføre en plan alene.

Plasser ansvaret på de som er involvert slik at tjenestene kommer på plass.

Dette er viktig da mange koordinatorer har en dobbelt rolle der de også er nærmeste fagperson ovenfor planeier. Det skal være forskjell på å lede et samarbeid mellom flere og å involvere seg direkte faglig. Som fagperson inn i koordinatorrollen kan det være lett å utføre alt selv.

Denne problemstillingen er det lurt å være oppmerksom på.

Vi anbefaler at koordinatoren og planeier samler deltagerne som har samtykket til å være med i planarbeidet til et oppstartsmøte. På dette møtet blir en enige om hvordan en skal arbeide sammen. Samarbeidet videre skjer gjerne i en såkalt ansvarsgruppe.

Koordinator har hovedansvaret for planarbeidet. Det kreves ingen formell kompetanse til koordinatorrollen. Rollen er ikke en ny yrkesgruppe eller profesjon, men en av flere roller i et planarbeid ansatte med ulike fagbakgrunner kan ha.

Det er viktig at koordinator har god kjennskap til ulike tilbud og tjenester det kan være aktuelt å samarbeide med. Koordinatorer uten erfaring og godt forankret nettverk kan også fungere bra, men vil ha mer behov for støtte og råd fra erfarne kollegaer.

For å sikre kontinuiteten i planarbeidet bør det være minst mulig utskifting i koordinatorrollen. Nødvendig skifte av koordinator bør planlegges slik at arbeidet fortsetter med god overlapping mellom gammel og ny koordinator. Vi har dessverre erfart at planarbeid går i stå der koordinator forsvinner eller når en planeier flyttes fra et kommunalt ansvarsområde eller distrikt til et annet.

Hvem kan være koordinator?

Forskriften til IP gir ikke planeier rett til å velge hvem hun eller han vil ha som koordinator, men planeier skal kunne uttale seg om hvem hun eller han ønsker som sin koordinator. Det er en forutsetning for samarbeidet at planeier har tillit til koordinatoren. Hun eller han må ha nødvendig gjennomslagskraft i forhold til de enheter en skal samarbeide med. Uten klare retningslinjer og støtte fra egne ledere er rollen vanskelig. Enkelte kommuner har som prinsipp at ansatte i alle enheter som jobber med mennesker med omfattende og langvarige behov for tjenester (habilitering/rehabilitering), skal kunne ta på seg ansvar som koordinator.

Ofte legges koordineringsansvaret til den enhet som har eller vil få mest hjelpekontakt med planeier og eventuelt pårørende. Den enhet som tillegges koordinatoransvaret skal utpeke koordinator og da så langt råd er i samarbeid med tjenestemottaker.

Når en person har behov for langvarige og koordinerte tjenester fra både kommunen og spesialisthelsetjenesten, er det kommunen som har hovedansvaret for at det blir utarbeidet en IP. Dette er tydeliggjort i ny og revidert lovgivning i samhandlingsreformen. Spesialisthelsetjenesten har imidlertid plikt til å medvirke.

I de tilfellene pasient/bruker kun får  tjenester fra spesialisthelsetjenesten har spesialisthelsetjenesten koordinatoransvaret .

Det viktigste ved valg av koordinator for den enkelte planeier er å få en løsning som fungerer med ansvar og oppfølging i praksis.

Dere som tar rollen som koordinator og samtidig er planeiers tjenesteyter i et vesentlig område i planen, må være spesielt oppmerksom på at dere har to roller som kan føre til en rollekonflikt.

En slik dobbeltrolle vil likevel oftest være fornuftig og effektiv da koordinator gjerne kjenner planeier godt og har ansvar for framdrift for store deler av planarbeidet.

 

Koordinator uavhangi av IP

For pasienter og brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester skal kommune og spesialisthelsetjenesten tilby koordinator uavhengig av om pasient/bruker ønsker individuell plan. Koordinatoren skal sørge for nødvendig oppfølging av den enkelte pasient, sikre samordning av tjenestetilbudet, samt sikre fremdrift i arbeidet med IP.

Koordinator i spesialisthelsetjenesten skal i tillegg til det som beskrives over, sikre samordning av tjenestetilbudet i forbindelse med institusjonsopphold og overfor andre tjenesteytere. Koordinatorfunksjonen erstatter tidligere ordning med pasientansvarlig lege.

 

En krevende rolle?

Koordinatorollen kan være krevende. Derfor er det viktig at koordinatorer får opplæring og et nettverk som støtte i arbeidet. De fleste kommuner og helseforetak har ikke satt av tilstrekkelig ressurser til dette arbeidet. Resultatet kan bli at koordinatorer tar på seg ansvar de ikke kan få gjennomført og etter hvert sliter seg ut.

Det er viktig at koordinator blir tatt vare på av sine overordnende og at deltagerne i ansvarsgruppen tar ansvar for sin egen deltakelse i samarbeidet. Det er ikke slik at det er koordinator som skal utføre alle oppgavene. Koordinator skal akkurat som tittelen illustrerer koordinere felles arbeid og se til at det er framdrift. Alle deltakere er like pliktige til å få til det man har satt seg som mål å oppnå.

Koordinator må også ha myndighet til å si ifra når oppgaver fra andre deltagere ikke blir gjennomført.

Koordinator, en type prosjektleder

Koordinatorrollen kan godt sammenlignes med en prosjektlederrolle.
Prosjektlederen for en IP er leder av planarbeidet. Prosjektledere har generelt hovedansvar for planlegging, organisering, bemanning, styring og kontroll samt rapportering til ledrere og oppdragsgivere.