Samtykke

Her finner du informasjon om hva samtykke er, hvem som har eller ikke har samtykkekompetanse og hvorfor dette med samtykke er viktig i IP. Det står litt om hvordan samtykke kan utformes. Til slutt har vi satt inn en del eksempler på samtykkeerklæringer.

Samtykke

Samtykke har en sentral plass i arbeidet med IP. Det er en juridisk avtale mellom deg som har rett på en IP og de fagpersoner og andre som skal delta i arbeidet.

I et slikt samtykke er det enighet om at opplysninger kan formidles der det er avtalt eller nødvendig for at god hjelp skal kunne gis. Dette baserer seg både på lover og tillitt. IP skal ikke utarbeides uten at du som planeier er enig i det og skriver under på en samtykkeerklæring.

Hva er det så du samtykker til?

  • Du samtykker tiI hvem som deltar i samarbeidet med den aktuelle planen og for hvor lang tid i gangen samarbeidet skal foregå. Når planarbeidet starter gjennomgår du som skal ha en plan samtykket med din koordinator. Du skal få informasjon om hva IP går ut på. Du skal vite nok, til å føle deg bekvem med å skrive under.
  • Du samtykker til å være enig i hvem som får innsyn i og/eller deltar i planen
  • Du samtykker til å bli enige om hvor lenge samtykket skal gjelde for den enkelte deltager. Hvis noe oppstår underveis i planarbeidet, kan du som planeier trekke samtykket tilbake når du ønsker det.

Samtykkeområdet kan være komplisert, og juridisk er det noen forskjeller mellom helse -og sosiallovgivningen. Grundigere innføring i emnet får du for eks i boken "Retten til individuell plan" (se avsnitt - Aktuell litteratur).

Hva er samtykke?

Juridisk sett er det to typer samtykke som skal inngås ved oppstart av IP. Disse er i de fleste samtykkeerklæringer vi har sett slått sammen i ett dokument.
Det er forskjell i regelverket når det gjelder å samtykke til helse- og sosialhjelp - herunder IP og når det gjelder samtykke til videreformidling av taushetsbelagte opplysninger:

  • Det ene er samtykke til å få utarbeidet en IP. Det gjøres i praksis ved at tjenestemottaker ber om en IP.
  • Det andre er samtykke til å videreformidle ellers taushetsbelagte opplysninger. I en IP skal det som hovedregel være et samtykke til slik videreformidling, og det må være avklart til hvem opplysningene skal gå og hvilke opplysninger det er snakk om.

Å gi samtykke skal være frivillig. Samtykket kan trekkes tilbake av tjenesteyter hvis hun eller han ønsker det.
I samtykkeerklæringen bør det som et minimum stå hva tjenestemottaker samtykker til, navn på ansvarlig tjenesteyter (koordinator), for hvor lang tid samtykket gjelder, og signaturfelt for tjenestemottaker.
I en del samtykkemaler for IP er det tatt med navn/instanser på øvrige deltakere i planen. Disse skal uansett være avtalt som del av hva samtykket innebærer.

Samtykke kan også inneholde:

  • Reservasjoner, for eksempel når det gjelder spesielle områder eller personer
  • Om planeier selv ønsker å være aktiv i planprosessen eller ikke
  • Navn på person som personlig støtte i planarbeidet

Du finner forslag til samtykkemaler under eget punkt ("Maler og oppbevaring").