Lovgrunnlag for individuell plan (IP)

Innbyggere med behov for langvarige og koordinerte tjenester etter helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven og psykisk helsevernloven har rett til å få utarbeidet en IP. Med behov for koordinerte tjenester menes at behovet må gjelde to eller flere helse- og omsorgstjenster, det vil si tjenester fra forskjellige tjenesteytere, og at tjenestene bør ses i sammenheng Prop.91 L (2010-2011) kpt.7.  Det er viktig at dette skal være individuelt vurdert.

I 2001 ble IP hjemlet i helselovgivningen, både for kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten. I tillegg ble den tydeliggjort som en pasientrettighet i pasientrettighetsloven.

IP ble senere en rettighet både i sosialtjenesteloven, barnevernloven, NAV-loven og i lov om sosiale tjenester i NAV.

I tillegg til lovene gir "Forskrift om habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator" nærmere bestemmelser.

I forbindelse med samhandlingsreformen.  Det er også gjort endringer i helselovgivningen som blant annet tydeliggjør plikten til å oppnevne koordinator. I tillegg er hovedansvaret lagt til kommunen når det er behov for tjenester fra begge nivåer. Det er også gjort en kobling til koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering ved at denne er gitt et overordnet ansvar for arbeidet med IP. De har også ansvar for  oppnevning, opplæring og veiledning av koordinator, utarbeidelse av prosedyrer med mer. 

Forskrift om IP og koordinator er hjemlet i helselovgivningen. Den trådde i kraft fra 1. januar 2012. Rett til IP følger for øvrig også av NAV-loven fra 2006, lov om sosiale tjenester i NAV fra 2009 og barnevernloven.

Se Komentar til opplæringsloven § 15.5. Prop. 129 L (2012-2013) der finner du ndringer i opplæringslova og privatskolelova (spesialundervisning m.m.)

Bestemmelsen fastslår at skolen skal delta i arbeidet med IP. Bestemmelsen legger ikke bindinger på hvordan samarbeidet skal gjennomføres eller hvilke personer som skal samarbeide eller være koordinator. Lovforslaget er en presisering av gjeldende rett.

Plikten til å utarbeide IP fremkommer av:

Skolen/barnehagen har ikke plikt til å utarbeide en IP for elevene/barna. Skolen/barnehagens plikt innebærer deltakelse i arbeidet, ikke å lede eller koordinere. Bestemmelsen er imidlertid ikke til hinder for at ansatte i skole/barnehage har rollen som koordinator for IP.

Skolen/barnehagens plikt til å delta i samarbeidet er avgrenset til å gjelde når det anses nødvendig for å ivareta elevens/barnets behov for et helhetlig, koordinert og individuelt tilpasset hjelpetilbud. Mål og tiltak i IP må være relevant for de aktivitetene som til vanlig foregår for at skole/barnehagens plikt til å delta i arbeidet skal gjelde. Skolen/barnehagen vurderer selv om deres deltakelse i arbeidet er nødvendig ut i fra mål i opplæringsloven (Opplæringsloven § 15-5)

Bestemmelsen pålegger ikke PP-tjenesten en lovhjemlet plikt til å delta i arbeidet med IP.

 

Retten til IP er hjemlet eller bestemt i ulike lover som sikrer innbyggerne i landet rett til helse- og omsorgstjenester.

 

Lovverk som sikrer tjenestemottakere informasjon, veiledning og rett til IP


Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-5

Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester § 7-1

Lov om spesialhelsetjenester §2-5

Lov om psykisk helsevern § 4-1

Lov om helsepersonell §§4 og 38a

Lov om arbeids- og velferdsforvaltningen § 15

Barnevernsloven § 3-2a

 

Ansatte innen helse– og omsorgstjenesten på alle nivå har plikt til å informere om IP. Som tjenestemottaker har du krav på at tjenesteytere har eller skaffer seg kunnskap om ordningen.