Hva med den psykiske helsa?

De psykologiske effektene av slankeoperasjoner snakkes det lite om. Livet snus på hodet. Mat kan ikke lenger brukes som trøst eller glede. Kiloene renner av. Det kan føles som en hallelujaopplevelse, men det kan også gi en uventet psykisk nedtur.

Irene er dypt opptatt av den psykiske helsa hos de som har gjennomgått fedmekirurgi, og forteller om sine erfaringer her.

Ikke god nok?

En av de tingene som vekker sinne og fortvilelse hos de som går ned fra overvektig til normalvektig er måten en blir møtt av de menneskene som omgir oss. Dette ble for meg på mange måter den tyngste delen av vekttapet.

Jeg har aldri latt min overvekt hindre meg i å delta på ting. Det opplevdes derfor som vanskelig å ikke få «delta» på lik linje med andre  i forbindelse med kollokviegrupper på studier eller ikke komme i betraktning når det var snakk om verv eller representasjon på møter.

Jeg stiller meg i den forbindelse spørsmål om det er opplest og vedtatt at tjukkaser er dumme. Skal ikke de kunne delta og være likeverdige i aktiviteter på linje med normalvektige?

Da jeg startet mine masterstudier hadde jeg problemer med å få innpass i en gruppe fra min hjemby, men fikk delta sammen med en gruppe fra min naboby. Jeg har alltid hatt gode karakterer og vært skoleflink, men som tjukkas var jeg ikke noe å ha med. På forelesninger opplevde jeg at jeg ikke ble spurt mens de som var normalvektige ble spurt. Etter å ha gått ned i vekt ble jeg med ett mer attraktiv som medlem i grupper og fikk mer anerkjennelse for mine kunnskaper. Jeg fikk mer kontakt med foreleserne og ble hørt på en annen måte.

Paradokset i dette er at gjennom hele studiet lå jeg på øverste gjennomsnitt i karakter uansett vekt!

Som aktiv medlem i frivillige organisasjoner blir en også tildelt roller ut fra kroppsstørrelse. En blir hørt på en annen måte i forsamlingen og det å organisere møter. "Stå på kjøkkenet" osv. er ofte ting en blir forespurt på. Mens styreverv, lederroller ikke forekommer like ofte. For meg ble dette et problem siden mitt interessefelt er styrearbeid, ogat jeg faktisk gjennom utdanning er kvalifisert til dette. Etter vektnedgang har disse rollene ikke vært mangelvare og jeg får i dag bruke mitt potensiale innen for dette.

Forstyrret kroppsbilde

En av de vanskeligste tingene med vektnedgang er at hodet ikke følger med kroppen. Den du ser i speilet etter å ha startet med en vektnedgang og du er ikke den du er inne i hodet.

Mange i referansegruppen min er enige med meg i at det tar lang tid før en klarer å omstille hodet til den reelle situasjonene kroppen er i. Det å gå i en klesbutikk for å finne klær i rett størrels. XXXL stativet er ofte det første en går bort til. Ting tar tid og med en rask vektnedgang trenger hodet kanskje opptil to år før det stemmer med kroppen.

Samtidig er det mange av oss som opplever å bli sint når vi får kommentarer som «så fin du er blitt» osv. I mange år har vi kanskje fått lite eller ingen positiv oppmerksomhet på oss. Vi har tatt de rollene vi har blitt tildelt i sosiale sammenhenger og forholdt oss til disse.

Så får vi plutselig positiv oppmerksomhet som "så fin og flott du er blitt". Dette kan faktisk føles som et tap, for var vi ikke gode nok før? Er det hvor mange kilo en veier som avgjør om man er et likanes menneske eller ikke?

"Det sitter mellom ørene"

Mange mener at overvekt sitter mellom ørene. De som er overvektige kan for det selv, de er late og udugelige. Dette stemmer kanskje i noen tilfeller. Jeg har alltid måttet kjempe for å holde vekta, men da jeg ble gravid med tvillinger og havnet fra å trene vektløfting seks dager i uka til å sitte i rullestol, skjedde det ting utrolig raskt med kroppen.

Men viljen til å endre ting sitter mellom ørene. Du skal ha sterk vilje styrke selv om du er slankeoperert. Det er mye som skal legges om og gamle vaner må endres. Det viktigste er at en må finne nye strategier for å takle verden rundt. En god samtalepartner kan være det viktigste verktøyet i denne prosessen. Ofte kan en få god hjelp av en psykolog eller psykiatrisk sykepleier.

Det finnes enkelte som bruker mat for å takle ting. Når en er slankeoperert kan en ikke bruke mat og det kan bli lett å ty til andre substitutter. Noen trener og har god hjelp av dette, mens andre tyr til mer negative ting som alkohol eller tabletter. Dette er ikke bra, spesielt er alkohol et problem. Da skal det svært lite til før en blir påvirket fordi en tåler lite alkohol.

Gjennom gruppene som jeg har deltatt i både på nett og som likemann har jeg sett eksempler på dette.