Irene sin historie

Irene gjennomgikk gastric bypassoperasjon sommeren 2010. Hun gikk ned 16 klesstørrelser i løpet av åtte måneder, og vekta er nesten halvert. Hun er spesielt opptatt av hvordan den store omveltningen som disse operasjonene medfører, kan påvirke den psykiske helsa.

Irene forteller om hvordan fire barnefødsler, travelt gründerliv uten omsorg eller tanke for seg selv, kombinert med en bindevevssykdom som gjorde det umulig å trene, hadde fått kiloene til å multiplisere og sitte fast. Som ung hadde hun kroppsfasong som en flaggstang. Med fettet kom mindreverdighetskompleksene. Hun foraktet den hun var blitt. Hun, som ellers hadde stålkontroll på alt, klarte ikke å kontrollere dette ene: maten. Mangelen på selvkontroll ble synlig og skammelig. Med diagnose sykelig overvekt, høyt blodtrykk og migreneanfall, tok hun kontakt med privatklinikk og tre uker etter ble hun operert.

I ettertid har hun vært mest ambivalent i forhold til hvordan andre ser på henne, versus hvordan hun ser seg selv. "Når man må dytte inn huden for å kle på seg, trenger man både kart og kompass for å få hodet på plass", sier hun i et intervju med magasinet Alt for damene. Med så stort og raskt vekttap møtte hun etter hvert et menneske i speilet hun ikke kjente, og opplevde å få mer ros og komplimenter. "Visst er det fint å få ros, men det kan også være sårt. Du er jo den samme inni deg. Betyr det at du ikke var god nok før?"
Les mer i kapittelet Hva med den psykiske helsa?.

Hun er også opptatt av hvordan familien påvirkes av en slik omveltning.Operasjonen påvirker også dem i stor grad, bemerker hun.
Les mer i kapittelet Mine nærmeste.

Hun er opptatt av betydningen av å ha et solid støtteapparat, å være åpen om valget og å involvere de nærmeste. Hun deltar i en gruppe av slankeopererte som møtes jevnlig på hjemstedet. Støtten og forståelsen man får i gruppen beskriver hun som uvurderlig.
Les mer i artikkelen "Hva skjer med følelsene når halve deg forsvinner?" (PDF).

Det er kjempeviktig med en realitetsorientering før du velger operasjon. Hvis du tror at du våkner fra narkosen som en sylfide og at alt med ett er bra, er det slett ikke sikkert at det blir slik. Ballasten i ryggsekken løper du ikke fra. Jeg vil si at det tar rundt to år før hodet og kroppen er forent. Det tar tid, for kroppsbildet ditt blir helt forvrengt. Slankeoperasjon er ingen lettvint løsning."

-Irene