"Annes" nærmeste

"Ingrid" er fysioterapeut og møter mange som sliter med overvekt gjennom sin jobb. Hennes søster "Anne" har slitt med overvekt siden hun var barn. Her forteller hun om hvordan det har vært - og er - å være pårørende til en som har slitt med overvekt hele sitt liv.

I min familie på fire var det kun min eldre søster Anne som var overvektig. Hun begynte å legge gradvis på seg etter at hun begynte på barneskolen og hadde en stor vektøkning i ungdomsårene. I en alder av 25 år var hun blitt over 150 kg. I hele ungdomstiden og i voksen alder har Anne slitt med en bipolar lidelse og sosial angst. Anne gikk jevnlig til psykolog og hadde samtaler med lege uten at dette fikk henne til å gå ned i vekt.

Vi som var Annes nærmest prøvde hele veien å gi henne råd, veiledning og det som vi trodde var kloke ord. Mamma meldte henne på Grete Roedekurs og det som fantes av kostholdskurs. Det at vi prøvde å ta valg for Anne og fortelle henne hva hun skulle gjøre, førte til at hun ble irritert og det var til tider et anstrengt forhold i familien. 

Vi som pårørende kunne stadig kommentere, kritisere og/eller påpeke Annes valg. Dette kunne være i form av spørsmål som “bør du egentlig spise det der?” og andre kommentarer på hva hun skulle spise eller ikke spise. Vi mente dette godt, men i ettertid skjønte vi at det fungerte mot sin hensikt.

Det at ingen av oss andre i familien var overvektige eller hadde psykiske vansker, gjorde det vanskelig for oss og skjønne hva Anne gikk igjennom. Vi vet at det har vært svært frustrerende for henne å ikke få forståelse for hvordan hun hadde det. Som pårørende snakket vi med helsestasjon, lege, skole for å få hjelp, men ble møtt med: "Dere må la henne spise mindre og trene mer". Vi kom til et punkt der vi forsto at vi rett og slett ikke hadde kunnskap til å hjelpe Anne.

I en alder av 25 år bestemte Anne seg for å ta gastric bypassoperasjon og hun gikk raskt ned i vekt. I perioden etter operasjonen trengte Anne mye hjelp og støtte, både for å være barnevakt for hennes datter, men også på grunn av dårlig psykisk og fysisk helse. Hun fikk en sikkelig nedtur etter operasjonen, selv om vekten gikk ned. Det endte til slutt med en skilsmisse mellom Anne og hennes mann. I dag 4 år etter veier Anne ca 70 kg, har fått barn nr. 2 og har bedre både psykisk og fysisk helse. Hun trenger kun praktisk bistand fra familie når hun tar nye operasjoner for å få fjernet overflødig hud. I dag er det et mer likeverdig forhold mellom medlemmene i vår familie og det er en mer gjensidig forståelse av hverandres situasjon. Vi gir hverandre ikke råd før noen ønsker det og prøver istedet og støtte hverandres valg.