Mine nærmeste

Hvordan bidra i handlingsfasen?

Når den overvektige først er igang med å endre levevaner - og dermed har nådd handlingsstadiet er det viktig å gi positive tilbakemeldinger. Noen vil være sårbare i forhold til kommentarer på utseendet - i så fall er det viktig å gi ros for gjennomførte endringer heller enn å fokusere på forandringer i utseende.

Irene opplevde positive tilbakemeldinger på utseendet på en negativ måte; "Så får vi plutselig positiv oppmerksomhet som «så fin og flott du er blitt». Dette kan faktisk føles som et tap, for var vi ikke gode nok før? Er det hvor mange kilo en veier som avgjør om man er et likanes menneske eller ikke?". 

Les mer om dette på siden "Hva med den psykiske helsa?".

Gjøre endringer sammen?

Louise Kjeldstrup jobber som klinisk ernæringsfysiolog ved Regionalt senter for sykelig overvekt ved Nordlandssykehuset i Bodø. Hun forteller om mange pasienter som sliter med manglende støtte fra partner. "Partneren min er ikke innstilt på å gjøre endringer" er ofte hørt i klinikken, og hun ser en del eksempler på hvordan partner eller ektemake kan være mer til hinder enn til støtte for den som skal endre levevaner. Hun gir oss to eksempler:

  • En kvinne fikk mannen til å kjøpe sjokolade i butikken fordi hun selv syntes det var skamfullt. Mannen var dermed bidragsyter til å opprettholde et negativt spisemønster.
  • Utsagn fra en annen kvinne: "Mannen min har begynt å kjøpe godterier og potetgull igjen som han gjemte unna før operasjonen. Fordi jeg nå ikke kan spise dette fordi jeg får ubehag, spiser han åpenlyst foran meg og barna. Og det er jo ikke så bra. Dette er noe jeg føler vi må jobbe med..."

Her kan du lese mer om hvordan du som pårørende kan være til støtte.

Utfordringer i parforholdet

Nedenfor forteller Irene om erfaringer både fra sin egen vektreduksjonsprosess og erfaringer fra andre hun har møtt gjennom selvhjelpsgruppen for de som har gjennomgått gastric bypass.

Når en skal gå ned i vekt er det viktig å ha støtte fra sin partner. Gjennom mitt medlemskap i grupper der flere overvektsopererte møtes hører jeg ofte historier over hvordan balansen i parforhold endres ved vekttap.

Det at partneren går ned i vekt og får positiv oppmerksomhet fra omgivelsene kan skape usikkerhet og sjalusi. Redselen for at den andre skal finne seg noen «bedre» kan være stor. Eller det å oppleve den positive oppmerksomheten setter fokuset hos den som går ned i vekt på en selv og partneren blir glemt.

Det å gå ned i vekt fører til at vi kan bruke klær som vi ikke kunne bære før, mange bruker mer tid på å stelle seg og blir mer opptatt av utseendet sitt i tillegg til som jeg har nevnt før, en får andre roller i sosiale sammenhenger.

En ektefelle fortalte at partneren ble så opptatt av seg selv og sitt nye utseende at det ikke var plass til den gamle fortroligheten dem imellom.

For min del var aldri dette tilfelle, men med mye overskytende hud som ikke syntes når jeg hadde klær på meg, følte jeg meg ikke mye som en sexbombe ved kveldstid. Det at min ektefelle la seg på overskuddshuden var vondt. Fokuset på fysisk nærhet ble ikke stort av dette. Eller når jeg så meg i speilet med tre kilo overskuddshud på magen og «pupper som hang der navlen skulle vært» som min plastikk kirurg så vakkert beskrev det. Dette endret seg for meg etter operasjonene der jeg fikk fjernet overflødig hud. Gjennom hele prosessen har min partner vært min største støtte og det er det om har vært viktigst for meg.

Hvis en ikke bruker tid på å snakke sammen og endre forholdet fra begge sidene vil det kunne føre til at forholdet i stedet for å bli bedre endrer seg til usikkerhet og utrygghet og til slutt samlivsbrudd.