Hva er det i maten?

Matmerking

Matmerking har flere formål. Blant annet skal det gi deg som forbruker anledning til å vite hva mat og drikke inneholder, og hvor lenge varene holder seg. All mat som selges ferdig innpakket, skal være merket. Det betyr at emballasjen som hovedregel skal inneholde opplysninger om

  • varebetegnelse
  • ingredienser
  • nettoinnhold i vekt eller volum
  • holdbarhetsdato
  • hvordan varen bør oppbevares
  • produsent eller forhandlers navn og adresse
  • bruksanvisning hvis dette er nødvendig

På mange matvarer oppgis også næringsinnhold. Påstander om at matvarer forebygger eller behandler sykdom, er ulovlig.

Hva er det mest av i en matvare?

Dersom du lurer på hvor mye det er av de forskjellige ingrediensene i en matvare, kan det være greit å vite at ingrediensene alltid er satt opp i fallende rekkefølge. Dette betyr at den ingrediensen det er mest av, er nevnt først.

Om en gitt ingrediens blir framhevet i navnet på matvaren, eller er vesentlig for kvaliteten på produktet (for eksempel mengde fisk i fiskekaker, eller blåbær i blåbæryoghurt) skal mengden av denne oppgis.

Du kan sammenligne innholdet i de ulike produktene innen samme produktkategori (for eksempel fra ulike produsenter), og velge produktet som gir deg mest av de ønskede ingrediensene eller minst av uønskede ingredienser.

Næringsinnhold

Produsentene kan selv velge om de vil oppgi næringsinnhold. Som minimum oppgis isåfall innhold av energi, protein, karbohydrat og fett, noen ganger oppgis også innholdet av sukker, mettede fettsyrer, kostfiber eller natrium (salt). Matvarer som er merket med ernærings- eller helsepåstander, det vil si påstander som "inneholder kalsium" eller "kalsium bidrar til å opprettholde normale knokler",  skal merkes med næringsinnhold. Det samme gjelder matvarer som er tilsatt vitaminer og/eller mineraler.

Opplysninger om næringsinnhold kan brukes til å sammenligne produktene innen samme produktkategori, og velge varen som gir mest av de ønskede næringsstoffene og minst av de uønskede, for eksempel kornblanding med mest fiber eller minst sukker. 

Lettprodukter

Dersom fett- eller sukkerinnholdet i et produkt er minst 30 prosent lavere enn i et lignende produkt, kan det merkes fett-/sukkerredusert eller ”lett”. For en del produkter vil betegnelsen lett/light ikke innebære det vi vil kalle energifattig eller sunn hverdagsmat. Eksempelvis inneholder produkter som lettmajones og fettredusert potetgull minst 30 prosent mindre fett enn vanlige varianter av disse, men gir fremdeles mye fett og energi. Likevel er de bedre valg enn opprinnelsesproduktene.

Her kan du lese mer om hva helsemyndighetene skriver i detalj om merking av mat, og hva de skriver om lettprodukter.

Brødskala´n

Hvis du lurer på om brødet i butikken er grovt, se etter "Brødskala´n". Merkingsordningen gjør det enklere å orientere seg blant ulike brødtyper, knekkebrød og bakeprodukter med varierende grovhetsgrad. Brød merket "Ekstra grovt" metter mest. Les mer om brødskala'n.

Fint brød - ett "kakestykke"
0-25% sammalt mel eller hele korn
Halvgrovt brød - to "kakestykker"
25-50% sammalt mel eller hele korn
Grovt brød - tre "kakestykker"
50-75% sammalt mel eller hele korn
Ekstra grovt brød - fire "kakestykker"
75-100% sammalt mel eller hele korn

Dersom brød ikke er merket med Brødskala´n, skal brødet kun kalles grovbrød når over halvparten av melblandingen er grovt mel (sammalt mel, hele korn eller kli). Bruker man betegnelsen grovbrød på et mye finere produkt er det villedende.

Nøkkelhullet

Du kan også se etter Nøkkelhullet når du handler i butikken. Nøkkelhullsmerkede matvarer inneholder mindre fett, sukker og salt, og mer fiber enn andre matvarer av samme type. Det er viktig å være oppmerksom på at ikke alle nøkkelhullsmerkede matvarer er like sunne. Det finnes f.eks. en type Grandiosa pizza som er merket med nøkkelhull - det betyr ikke at denne pizzaen er gunstig å spise mye av, men at den er sunnere enn de andre pizzatypene som ikke har nøkkelhull.

Kilde: www.matportalen.no

Les mer om nøkkelhullet her. Helsedirektoratet har også en nettside med tips for å gjøre små grep i kostholdet som utgjør stor forskjell for helsa vår; Små grep - stor forskjell.