"Eva" sin historie

"Eva", som vi velger å kalle henne her, har samtykket til at vi kan gjengi hennes erfaringer med fedmekirurgi her. "Eva" har gjennomført to fedmeoperasjoner. Den første var en gastric banding. I følge "Eva" hadde hun ikke egentlig prøvd å gå ned i vekt før operasjonen. Hun var ung, og ønsket en kjapp måte å gå ned i vekt på. Operasjonen medførte en vektreduksjon på ca 60 kg i løpet av en to års periode.

Plagene kom

Men så begynte plagene å komme. Hun kastet opp, tålte ikke annen mat enn brød og suppe. Hun klarte ikke å ligge og sove, måtte sove sittende på grunn av sure oppstøt. Det hjalp ikke med medisiner mot plagene, hun fikk gjentatte penicillinkurer mot kjemisk lungebetennelse. Etter noen år ble båndet fjernet.

Vekta begynte å gå opp igjen. "Eva" beskriver det som en skrekkfilm - jo mer hun kjempet, jo verre ble det. Flere slankekurer ble prøvd, uten at det hjalp på vekta. Hun kom etterhvert inn i en ond sirkel. Jo mer hun kjempet, jo større nederlag - og desto mer trøstespising.

Hjelp hos psykolog

"Eva" bestemte seg for å oppsøke hjelp hos psykolog. Der fikk hun hjelp til å rydde og sortere ulike elementer i livet sitt. Hun opplevde dette som nyttig i forhold til å forstå og bearbeide tidligere hendelser og reaksjoner. Men vekta gikk fremdeles ikke ned. Ca. 5 år etter at båndet ble fjernet, lot "Eva" seg operere på nytt, denne gangen med gastric bypassmetoden.

Kiloene sitter fast

Hun opplever ikke å være i mål i forhold til vekta ennå. Kiloene sitter fast, i tillegg har hun en del plager som daglig påvirker livskvaliteten. "Eva" sier hun og familien har et sunt og normalt godt kosthold, med fisk, kjøtt og grønnskaer. Hun tåler hverken søt eller fet mat, men til tross for dette står vekta fast og er nå heller på vei opp enn ned.

Smerter

Smerter i skuldre, nakke, rygg og hofter er noe hun har lært seg å leve med. I det siste har hun også fått smerter i småleddene, som albu og fingre. "Eva" frykter det kan være noe annet enn bare slitasje, men kvier seg for å oppsøke lege. Hun er lei helsevesenet, sier hun føler at hun sitter der og forklarer på nytt og på nytt, men blir ikke hørt og tatt på alvor.

Det psykiske

"Eva" er lei vektkampen. Operasjonen skulle jo egentlig løse denne kampen. Det psykiske hadde hun vært gjennom og lært seg å takle. Det å stå i følelser uten å ty til mat eller andre trøstegreier. "Det er ikke der det ligger hos meg. Utfordringen er aktivitet, jevnlig - og når energien er på plass; noe den er kun periodevis i løpet av dagen. Etter operasjonen har jeg måtte lære meg å leve på en helt annen måte,  av- og påbryter i energinivået".

Et lite innblikk i hverdagen til "Eva"

Søvn

Sover godt til ca kl. 03.30. Smerter i hofter og rygg, paracet og varmelaken hjelper litt, men søvnen blir urolig. Sover stort sett ikke mer den natten. Sover en liten halvtime etter at jeg er ferdig med det daglige husarbeidet om morningen.

Vitamintabletter

Går to ganger i året og får testet hva som behøves. Alle mulige vitaminer og mineraler blir jeg testet for, etter standard liste fra Aleris klinikken. D-vitamin mangler jeg stort sett alltid. Kroppen nyttiggjør seg ikke helt av tabelettene den får, selv om alle tablettene er tatt jevnlig utover dagen, og tilpasset hjelpevitaminer som tas samtidig.

Mat

Følger en lavkarbo, mager diett - det gir mest energi. Grønnsaker, fisk og kjøtt - stort sett ikke brødvarer eller mel. Men man blir lei, og tar man brød, youghurt eller lignende, så kommer dumpinganfallene på rekke og rad. Det skal ikke mer til. Skeier man ut med kake osv. blir man liggende, eller sittende i vel en time før dumpingen gir seg. Kaldsvette, hjertebank og tåkesyn. Det er ikke farlig, men veldig ubehagelig.

Aktivitet

Mine turer ut, enten jeg går i marka, eller finner på noe som gir meg mestringsfølelse. Det er svært viktig for meg. Mer enn jeg hadde trodd. Mellom kl. 11 og 13 er min trimtid. Før og etter det har jeg ikke energi, helt tom - som å slå av bryteren. Restenergi blir prioritert til ettermiddagen, med leksehjelp og aktiviteter med barn og familie.

Råd til andre

Avslutningsvis sier "Eva" at hvis hun skulle gi et råd til overvektige personer, vil det være å oppmuntre dem til å begynne å gå turer hver dag, og gradvis øke lengden og intensiteten på turene. "Positivitet og endring i kostholdet blir bonus etterhvert som ukene går, og den vanen med å gå kommer på plass og blir innarbeidet". Hun sier videre at "Skal man la seg operere, så må gamle dårlige vaner være fjernet først, ellers er man "ute å kjøre".

Skal man la seg operere, så må gamle dårlige vaner være fjernet først.