Har jeg spiseforstyrrelse?

Det er normalt å la følelsene styre hva og hvor mye man spiser av og til, og noen overvektige personer overspiser kraftig i mer avgrensede tidsperioder. Du har kanskje hørt noen si spøkefullt at "jeg har bulimi, jeg bare kaster ikke opp igjen etter å ha spist". Men det er faktisk en egen spiseforstyrrelse som heter overspisingslidelse, eller sykelig (patologisk) overspising. Noen overvektige har også andre typer spiseforstyrrelser.

Sykelig overspising

Overvekt er ikke i seg selv en spiseforstyrrelse, men mange overvektige har også en spiseforstyrrelse. Undersøkelser viser at om lag 20-30% av overvektige (KMI ≥ 27) har sykelig overspising eller en såkalt "atypisk" spiseforstyrrelse, sammenliknet med om lag 6% av normalvektige. Jo større overvekt, desto vanligere er det å ha en overspisingslidelse. 

Tvangsspising

Det som kjennetegner sykelig overspising er at man gjentatte ganger overspiser og taper kontroll over matinntaket. Tilstanden kalles også for tvangsspising eller atypisk bulimi, på engelsk "binge eating disorder" (BED). Det er ikke vanlig å være overdrevet opptatt av figur og vekt, slik som ved bulimi og anoreksi. Mange er svært misfornøyde med sitt eget utseende, og har mye skam knyttet til kroppen sin. Det er vanlig at overspisingen skjer når man spiser alene, og man trenger ikke være sulten i forkant. Overspisingen kan følges av ubehagelig metthetsfølelse etterpå, eller en følelse av nedstemthet. 

Overspising

Overspising kan også være forbundet med andre psykiske lidelser og belastende livshendelser. Tilstanden er vanligst blant kvinner, men ca. 25% av de som sliter med sykelig overspising er menn. Det som skiller sykelig overspising fra den generelle, sporadiske overspisingen, er det at man mister kontroll over matinntaket, og at overspisingen ser ut til å fungere som forsøk på å mestre stress og følelsesmessige problemer.

Bulimi og anoreksi

Personer med overvekt kan også ha bulimi, og noen kan tidligere ha hatt anoreksi. Spiseforstyrrelser er ofte et symptom på følelsesmessige konflikter, og ofte er faktorer i hverdagen med på å opprettholde spiseforstyrrelsen.

Hvordan vet jeg at jeg har en overspisingslidelse?

Symptomer og tegn på overspising er:

  • Du spiser i en bestemt tidsperiode (for eksempel innenfor to timer) en mengde mat som helt klart er større en det en normalt ville spise i lignende tidsrom og under samme omstendigheter

  • Du opplever manglende kontroll over spiseatferden

  • Overspisingsepisoder inntreffer minst en gang i uken over en tre måneders periode  

  • Overspising etterfølges ikke av brekninger eller andre kompensatoriske strategier (f.eks. trening)

  • Du spiser raskere enn normalt

  • Du spiser slik at du blir ubehagelig mett

  • Du spiser store mengder uten å være fysisk sulten

  • Du spiser alene og i i skjul, fordi du føler skam og skyldfølelse overfor atferden

Hvor kan jeg få hjelp?

Hvis du har mistanke om at du har en spiseforstyrrelse, bør du ta det opp med fastlegen din. Det viktigste er det du gjør selv, men det finnes også ulike former for psykoterapi som kan være til hjelp hvis du selv og fastlegen ikke kommer til målet med behandlingen. Her kan du lese mer om behandlingstilbud. Det viktigste er at du innfører faste mat- og spisevaner som motvirker overspising, og som hjelper deg til å stabilisere og eventuelt redusere vekten.

Behandlingen bør rette seg både mot å oppnå vektreduksjon og å redusere hyppigheten av overspisingen. Det kan være aktuelt med både samtalebehandling og eventuelt støttebehandling med medisiner (antidepressiva). På kort sikt ser det ut til at mange gjenvinner kontrollen over spisingen, men man vet dessverre lite om langtidsutsiktene ved overspisingslidelse. Det ser ut til at tilbakefall kan komme i perioder med stress og psykisk belastning. Det er derfor viktig å være spesielt på vakt mot "utglidninger" i spisevanene i slike perioder.

Les her om hvordan det kan oppleves å leve med sykelig overspising. Les også mer om hvor du kan søke hjelp, på nettsiden psykologonlinenorge.blogspot.no.

Bøker om overspising:

Lenker til interesseorganisasjoner: