Mat og følelser

Mat påvirker følelser, og følelser påvirker hva vi spiser - en evig runddans. Mat kan være trøst, men det kan også være en besettelse. Nå skal du få høre hva psykologspesialist Torgunn Hansen sier om dette. Hun gir oss eksempler fra TV-verdenen der Rachel fra serien Friends demper vonde følelser med en bøtte is.    

En kognitiv prosess       

Jeg er opprørt.
Jeg må spise.

Det er ikke sikkert scenen fra friends er akkurat slik jeg husker den, for hukommelsen er jo både kreativ og konstruktiv. Dette selv om vi gjerne vil tro vi husker helt rett. Vi mennesker tenderer til å tro på tankene våre som om de er en sannhet. Å tenke, tolkninger vi gjør, våre meninger, men også våre holdninger, kan benevnes som kognisjoner. Det å tenke er en kognitiv prosess. 

Kognitiv terapi er basert på forståelsen av at menneskers kognisjoner, altså tanker, holdninger og leveregler, påvirker hvordan man føler seg (følelser) og hva man gjør (atferd) i ulike situasjoner. I filmsnutten forklares hvordan situasjoner utløser følelser som igjen får oss til å handle (atferd) på ulike måter; og forut for følelsen er vår tolkning av situasjonen - altså hva vi tenker.

For det å spise er jo ikke automatisert. Det å spise er noe du faktisk gjør (atferd) og noe du bestemmer deg for (en kognitiv prosess).

Hvordan endre?

Først må du bestemme deg for om du vil gjøre en endring, se endringssirkelen.

Ingen selvhjelpsprogram vil lykkes dersom du ikke selv følger de endringer du har bestemt deg for å gjøre. Selv om du tror du har bestemt deg, så kan det være lurt å skrive ned fordeler med endring, og deretter lage en liste over ulemper ved endring. Ulemper vil det være, men hvis det bare var fordeler, så ville vel endring være lett?

Ta vare på de listene du lager, og bruk listen over fordeler ved endring som en personlig påminnelse de gangene motivasjonen svinger.

Det er også verdt å bruke ti minutter på å reflektere over om du står over noen andre store endringer i livet akkurat nå? Flytting, jobbskifte, ferie eller andre forutsette hendelser som krever energi, gir distraksjon eller er potensielt stressfremkallende, bør være unnagjort før en større livsstilsendring iverksettes. Du bør ha noen måneder fremfor deg som ser greie og stabile ut.

Kartlegging                                            

I filmen snakker jeg om at du kan begynne å kartlegge hva du spiser til hvilke følelser, men hvorfor det?   

Om du ønsker en varig endring må du vite hva du skal endre.

  • Hvilke vaner har jeg?
  • Hvordan er mitt spisemønster i løpet av dagen, natta og helga? 
  • Overspiser jeg?
  • Overspiser jeg til hvert måltid?
  • Er det perioder jeg nesten ikke spiser i det hele tatt?
  • Småspiser jeg på farten fra A til B?

Det er svært viktig at en slik registrering finner sted på det tidspunktet det faktisk skjer. Dette for å få en bevissthet rundt spisingen og en bevissthet rundt ditt spisemønster.

Noen kan for eksempel oppdage at de spiser mer enn de hadde planlagt på formiddagen, og derfor ikke tillater seg å spise mer utover ettermiddagen og kvelden. Da kan fysiologisk sult sette i gang en overspising på kvelden fordi det er for lenge siden siste måltid. En matdagbok med registrering av egen spiseatferd vil være med å hjelpe deg til å se hvordan du i det videre arbeidet kan planlegge måltidene bedre.

Det kan høres uoverkommelig ut å skulle bære med seg et nytt skjema for registrering hver dag, men det er bare for en periode på 1-2 uker. Deretter vet du såpass mye om eget spisemønster at selve planleggingen og endringen kan iverksettes. 

Handling                                 

Nå starter endringsprosessen!

Kysten er klar, livet noenlunde stabilt i tiden som kommer og du har energi til å ta fatt på selve endringen. Da er planlegging nøkkelordet. Når du forstår hvordan tanker, følelser og atferd henger sammen for deg kan du begynne endringen. Det kan være lurt å få hjelp til å se på registreringsskjema sammen med noen og få støtte til å gjøre endringer.