Trines historie



Livsstilskurs

Første steg i endringsprosessen mot ett lettere liv, var livsstilskurs.

En gjeng med blide folk som hadde en ting til felles. For mange kilo.

Kurset gikk over fem kursdager og bestod av mye informasjon om årsaker til overvekt, mat, kalorier, psykologiske faktorer, helsefordeler med fysisk aktivitet.

For meg var det rett og slett en synliggjøring av alt som var feil med min egen livsførsel.

Jeg fikk et nytt perspektiv på mitt eget liv. Jeg så at alt jeg hadde gjort til nå var til skade for meg selv, og ikke til gagn. Noe skjedde. Noe startet. Akkurat hva kan jeg ikke svare på. Men det var «noe».

Skulle jeg få det bedre måtte jeg gjøre endringer. Og nå hadde jeg fått deler av kartet til veien mot løsningen.

Så var det bare å finne ut hvordan jeg skulle gå...

Jeg så at alt jeg hadde gjort til nå var til skade for meg selv, og ikke til gagn.

Kosthold

Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe med kostholdet mitt, for det var mildt sagt dårlig. I perioder der jeg hadde det som verst kunne jeg leve på sukker. Sjokolade, is, brus, ferdigmat.

En ting jeg hadde hørt mange ganger opp gjennom årene, var at frokost var det viktigste måltidet på hele dagen. Med frokost skulle jeg få start på kroppsmotoren min. Riktig drivstoff måtte til, så jeg skrev en handleliste nesten for første gang. Og på den stod det hverken sjokolade eller brus eller is, men rent kjøtt, ren fisk, grønnsaker, frukt, melk og sånt.

Det var en kamp å gå forbi sjokoladehylla uten å raske med seg en 200 gramsplate, men jeg klarte det!! Heretter skulle jeg spare sjokoladen til lørdag. Ikke helga, men lørdag.

Venting. Rumling. Seier!

Neste morgen, første dag av min endringsprosess, startet jeg dagen med en yoghurt. Så spiste jeg ikke mer enn det på ett par timer og så... det rumlet i magen!! Kroppsmotoren min virket!! Rumlingen i magen var min belønning. Jeg var igang!

Deretter spiste jeg en brødskive og drakk melk hvorpå jeg ventet et par timer til. Og igjen rumla det i magen. Jeg var så lykkelig.

Slik fortsatte jeg den dagen. Strimlet svinekjøtt til middag med wokgrønnsaker. Vente ett par timer. Rumling. Så frukt. Vente. Rumling. Så cottage cheese med kanel til kvelds. Når rumlinga ble for ille gjennom dagen, fyllte jeg på med vann for å døyve den verste sulten. Det å drikke vann var også en kamp. Jeg likte ikke at det ikke smakte noe, vant med brus som jeg var. Men jeg fikk ned det også. Første dag av mitt nye liv (det føltes slik) var ferdig, og jeg var så fornøyd. Jeg hadde klart det. Seier.

Lørdag og sjokolade

Allerede etter tre-fire dager med mat-venting-rumling-drikke vann, hadde det værste sukkerbehovet sluppet taket. Jeg så fram til lørdag for da skulle jeg kose meg med sjokolade. Og det gjorde jeg.

Skal man lete etter de «beste» sjokoladene, inneholder Troika og Japp minst kalorier (Google funker til de underligste ting). Så det ble en av hver sort og jeg koste meg stort.

Dagen etter startet jeg pånytt med yoghurten til frokost og så videre.

Jeg var så fornøyd. Jeg hadde klart det. Seier.

Aktivitet

En annen viktig forutsetning for å gå ned i vekt, er bevegelse. Hjerteslag og muskler i bevegelse forbrenner kalorier.

Inkludert i livsstilsskurset var 6 måneder med gratis trening med instruktør. Jeg så ikke frem til det i det hele tatt. Jeg sleit med en sånn fillesak som å knyte skoene mine, for magen var i veien og de musklene jeg hadde i kroppen var helt ubrukte. Alt var tungt, og når noe så lite er så tungt for en veldig overvektig person så er tungpust og svette to ting som følger med når man må bevege seg.

Jeg følte meg ikke spesielt vakker, bevegelse var vondt og når jeg svetta følte jeg meg enda styggere enn før. Jeg hadde ikke lyst til å bidra til at flesket mitt disset mer enn høyst nødvendig sammen med alle de andre supertrente, slanke, vakre, vellykkede folkene, alt som jeg ikke var. Men, jeg kjøpte motvillig inn joggebukse strl. XXXL, tilsvarende t-skjorte og joggesko, og dro på trening. 

Spinningfeil x 3

Her ble det gjort flere feil. Jeg må bare få det ut. På første treningstime som livsstilssgruppe ble vi plassert på en spinningsykkel (feil nr.1) i et rom sammen med andre som likte spinning (feil nr.2) og som hadde gjort dette før (feil nr. 3).

Spinning er ikke en nybegynnersport for folk som har maaaange kilo for mye. La meg fortelle hvorfor.

  1. Setet er så smalt at når en tjukk person setter seg på det kan det hende at det blir borte for alltid.
  2. Grunn nr. 1 sørger for at man ikke tør å sette rompa helt ned på setet. Dermed må tjukke folk stå på pedalene i en hel 45-minutters spinningtime. Og det er en umulighet!!
  3. Det tar toppen 1 minutt før knærne svikter og man ikke har annet valg enn å sette seg likevel, med fare for at setet blir borte, og at man garantert får gnagsår på steder man ikke trodde det gikk an å få gnagsår. Det gjør ikke underverker for motivasjonen og gir null gjentakslyst.

Nå har jeg satt dette helt på spissen. Men alikevel var det sånn følte jeg det. Jeg følte meg veldig motløs og tenkte at jeg nekter å komme flere ganger på disse timene hvis jeg må inn i spinningrommet sammen med sprekingene en gang til.

Mølla og jeg

Sakte gang på tredemølla så jeg for meg at jeg kunne klare, og fikk lov til å gjøre det neste gang. Myyyye bedre. Mitt tempo, litt stigning hvis jeg klarte det, og det var en individuell greie. Jeg slapp å prestere noe «sammen med andre». Det var bare meg på mølla, og jeg gjorde det for meg selv.

Her fant jeg min treningsglede. Jeg gikk på mølla, økte sakte både stigning og fart, og opplevde at kroppen hang med og ble sterkere. Seier også her!

Opplegget på livsstilskurset var at vi skulle trene to dager i uka med instruktør. Allerede etter den første uka økte jeg til ytterligere en dag i uka, slik at jeg hadde en dag i uka da med egentrening. Det var et løft for selvbildet det og, det at man klarte å mobilisere seg bort fra sofaen og komme seg på treningssentret.

Da de «obligatoriske» 6 månedene var over, forlenga jeg kontrakten på treningskortet med ett år.

Spinning er ikke en nybegynnersport for folk som har maaaange kilo for mye.