Behandling

Jeg har nok aldri tatt meg god tid på toalettet og har alltid presset for å bli fortere ferdig.

Kvinne, 82 år

 

Konservativ behandling

1. Etablere gode toalettvaner

Med dette menes at en later vannet regelmessig, minimum 4 ggr per dag. Det er viktig å tilpasse antall blæretømminger slik at vannlatingsvolum per gang ligger mellom 250-400 (max 500) ml. Ved små urinvolum bør man unngå å late vannet med en gang man kjenner at det er noe i blæren, for å unngå å få redusert blærekapasitet. Her vil noen ha hjelp i å late vannet ”etter klokken” hver 3.-4.time og ikke etter trangfølelse.  Sørge for å bruke rikelig med tid på toalettet og unngå å stresse.

2. Stilling på toalettet er også av betydning

Viktig å ha god kontakt mellom føttene og gulvet når en sitter slik at en får til å slappe godt av samt har ryggen lett fremoverlent. For menn som later vannet stående kan det oppleves avlastende å støtte med en strak arm mot veggen bak toalettet og kjenne at bekkenbunn og setemuskelatur slapper av. Menn som har svak blæremuskel tømmer seg gjerne bedre ved å sitte enn ved å stå.  Når kvinner ”står ” uten å sette seg ned, tømmer de dårligere.

Illustrasjon som viser korrekt posisjon ved toalettbesøk.
(Reprodusert med tillatelse fra Ray Addison (UK), kontinenssykepleier og Wendy Ness (UK), kolorektal specialsykepleier. Norgine 2007.)

Doregla

Sitt framoverbøyd med albuene på knærne og slipp hodet forover.

I denne stillingen:

  • Kjenn om hodet kan være tungt, og du kan gi slipp i nakken
  • Kjenn om du kan slippe tennene fra hverandre, hvile kjevene og la tunga hvile midt i munnen
  • Kjenn om du kan slippe spenninger i magen og la den få lov til i henge ned mot lårene. Når du puster inn merker du kanskje at magen utvidere seg i retninga av lårene, og når du slipper pusten ut synker magen inn igjen
  • Kjenn om du klarer å slippe alle spenninger i bekkenbunnen og la alle åpninger stå åpne. Som å «åpne alle sluser» og la det begynne å "sildretisse". Da tar det litt lengre tid å tisse. Når det har sluttet å renne skal du bli sittende litt og vente på en eventuell restskvett.

Dette bør gjøres ved hver vannlating for å øve på å slippe spenninger i bekkenbunnen.

”Doregla” eller ”god tissekvalitet” som den heter er hentet fra boka ”Læringsnøkkelen” Forfatter: Britt Fadnes og Kirsti Leira, 2010.

Hensikten med denne regla er å ha fokus innover i kroppen, oppnå bedre kroppskontakt og oppdatere hjernens opplevelse av kroppen. Den roer ned indre stress som igjen påvirker spenningen i muskulatur, inkludert bekkenbunnen og dermed gir blære og tarm bedre forhold til å tømme uten bruk av buktrykk.

Når pasienter bruker denne regelmessig «rydder de» i kroppen og spesielt i sentralnervesystemet. Regelmessig utført gir øvelsen mindre stress, mindre fokus på smerte og dysfunksjon.

3. Avslapning i muskulatur

For at urinen skal passere er det viktig at de indre lukkemusklene i urinrøret slapper av og åpner samt at musklene i bekkenbunnen slapper av slik at en ikke kniper under vannlating. Det kan være en fordel å trene på å knipe og slippe for å kjenne når muskelaturen slapper godt av. Noen kan ha hjelp av å trene på avspenning individuelt med fysioterpeut. Mer om bekkenbunnsøvelser finner du her.

4. Dobbeltissing

Etter endt vannlating kan en gjenta vannlatingen.  Dette kan gjøres med å endre stilling ved for eksempel å reise seg opp fra toalettet for så å sette seg og late vannet på ny og se om en da greier å tømme ytterligere.

5. Engangskateterisering

Dersom en ikke klarer å tømme blæren på vanlig måte, må man lære seg å tømme blæren med kateter. Når man har lært dette, er det en enkel, grei og renslig måte å tømme blæren på.

For å lære mer om selve kateteriseringsprosedyren kan du se instruksjonsfilmer utviklet at firmaene; Wellspect, Coloplast og Hollister.

6. Permanent kateter

Dersom det ikke er mulig å tømme blæren på annen måte, er det mulig å legge inn et permanent kateter. Selv om det blir byttet regelmessig, vil det i det lange løp alltid innebære  mange komplikasjoner. Det er noen fordeler ved å ha kateter direkte inn i blæren gjennom huden i stedet for gjennom urinrøret.

7. Blokking med kateter ved forsnevring i urinrøret

Dette kan gjøres ved hjelp av engangskateter som en får opplæring til å sette. Kateter føres inn i urinrøret forbi det trange området og trekkes ut og vil på denne måten holde urinrøret åpent.

8. Medikamenter

Tabletter for å få lukkemuskelaturen rundt urinrøret til å slappe bedre av samt tabletter som krymper prostata hos menn er også alternativ dersom slike forhold skaper problemer med å tømme blæren (eks Omnic, Tamsulosin div).

Kirurgisk behandling

  1. Blokking.
    Utvidelse av trangt område i urinrøret i lokalbedøvelse.
  2. Intern urethrotomi.
    Spalting av forsnevring/trangt område i urinrøret.
  3. Åpen operasjon for forsnevring i urinrøret er ofte den eneste måten for å bli varig bra.
  4. TUR-P (transurethral reseksjon av prostata).
    Avskrellning av prostatavev i urinrøret som gir bedre åpning.
  5. Sakral nervemodulering
    Nerve nede i ryggen stimuleres elektrisk ved hjelp av en elektrode og en stimulator (pacemaker).
  6. Urostomi.
    Utlagt urinavledning til mage som kobles på pose.
  7. Kontinent stomi.
    Noen ganger kan det lages et innvendig reservoar som man kan tappe med kateter gjennom en åpning på magen.