09 Tegn på overgrep

Signaler på overgrep kan komme akutt, men også gradvis. Det er stor forskjell på hvordan den enkelte reagerer på seksuelle krenkelser. Utviklingsalder, grad av utviklingshemning, kommunikasjonsform, tillit til andre mennesker, personlighetstrekk og mange andre forhold spiller inn.

Når du har en varhet for atferdsmessige forandringer, kjenner personen med utviklingshemning godt og er villig til å vurdere seksuelle overgrep som en av mange mulige forklaringer på forandringene, vil du kunne være en god, ansvarlig voksenperson også i slike alvorlige situasjoner. 

Symptomer på seksuelle overgrep kan inndeles i fysiske, psykosomatiske og atferdsmessige symptomer. At disse beskrives som symptomer, betyr bare at dette er elementer som kan være en indikasjon eller et tegn på at vedkommende har blitt utsatt for ”noe”. Sjansen for at vedkommende har vært utsatt for ”noe” er større dersom disse symptomene opptrer plutselig og uventet, og det dermed dreier seg om atferdsendring. Men dersom vedkommende ”alltid” har hatt disse symptomene, utelukker likevel ikke det at vedkommende har vært utsatt for overgrep tidligere.

Det kan være flere forklaringer på at en person endrer atferd. En tommelfingerregel er at når man opplever atferdsmessig endring også tar med ”mistanke om overgrep” som en mulig hypotese når det oppstår plutselige atferdsendringer, som ikke kan forstås ut fra andre kjente forhold i dennes liv.

   Fysiske tegn:
(Klikk på blå tekst for mer informasjon)
  • Kjønnssykdom (oralt, analt, genitalt)

    Seksuelt overførbare sykdommer er indikasjon på at vedkommende har hatt sex. Man må naturligvis behandle den seksuelt overførbare sykdommen, men også vurdere om det kan ha sammenheng med eventuelt overgrep. 

  • Utflod fra skjeden / urinrøret

    Gjentagende urinveisinfeksjoner kan være tegn på overgrep – og jo yngre personen er jo mer mistenkelig er slike symptomer

  • Blødninger fra vagina/ anus.

    Her som for de andre områdene skal man ikke rope ”alarm” med mindre man har indikasjoner på overgrep, men dette kan være symptomer som skal vurderes som overgrep dersom ingen annen forklaring foreligger.

  • Genital / anal rødme

    Det kan være mange grunner til rødme og eventuell svie i kjønnsorgan og anus. For eksempel kan hyppig eller voldsom inntrengning gi slike symptomer. Det kan også herpes. I tillegg kan det være forårsaket av forhold som ikke har med seksuell omgang å gjøre, for eksempel hudsykdommen genital lichen planus, eller allergiske reaksjoner på bruk av såpe.

  • Graviditet

    I første omgang vil graviditet være en uomtvistelig indikasjon på av vedkommende har hatt samleie. Har vedkommende ikke hatt kjæreste, ikke har hatt kjent seksuell kontakt og ikke vist interesser for menn og seksualitet er dette grunn til å undersøke om graviditeten kan være et resultat av overgrep. I tillegg til å håndtere graviditeten må man forsøke å avklare bakgrunnen for graviditeten. Hvis man ikke finner en naturlig forklaring som ekskluderer overgrep, skal dette behandles som overgrep etter gjeldende prosedyrer.

  • Blåmerker

    Blåmerker, sår, rifter hevelser og andre tegn på fysisk vold kan ha sammenheng med at en person er tvunget til å utføre eller bli utsatt for handlinger.

   Psykosomatiske tegn
(Klikk på blå tekst for mer informasjon)
  • Spiseforstyrrelser

    Spiseforstyrrelser, søvnvansker, selvskading, utagering, psykiske problemer, vegring osv., kan ha sin årsak i seksuelle overgrep. I første omgang bør om mulig en dedikert person samtale med vedkommende. Dersom slike samtaler avdekker seksuelle overgrep skal dette håndteres i tråd med gjeldende prosedyrer. Det kan være behov for ytterligere kartlegging. Fremgangsmåter for disse finnes i gjeldende prosedyrer, i hvert fall hvis man benytter prosedyrene BUFDIR anbefaler .

  • Søvnforstyrrelser

    Når man har mange bekymringer, slår dette ofte ut i søvnforstyrrelser. Man klarer ikke sovne, eller man tør ikke. At man ikke tør sovne kan i en overgrepssammenheng knyttes til at man er redd for å få mareritt om overgrepene, eller at man som sovende føler seg mere ubeskyttet mot overgrep.

  • Manglende blærekontroll

    Noen ganger oppstår forskjellige regresjonssymptomer, hvor personen får utvikling som om han eller hun var yngre. For eksempel ved å tisse på seg. Hypoteser om forklaringen på dette varierer, en av dem er knyttet til at personen søker flukt i en tilbakelagt, tryggere fase. Kanskje kan det å tisse på seg også være forsøk på å gjøre seg selv mindre attraktiv.  

  • Underlivs- /magesmerter

    Fysiske, hardhendte overgrep med inntrengning kan gi underlivs- og magesmerter. Vær derfor oppmerksom på magesmerter som ikke har sammenheng med menstruasjon eller andre kjente forhold, for eksempel at man har forspist seg, spist bedervet mat osv.

  • Hodepine

    Hodepine er en stress-reaksjon som kan utløses av mange typer belastninger. Man skal i utgangspunktet ikke tenke overgrep, men man skal være opptatt av å identifisere belastende hendelser som har vært eller som er til stede. Når det forekommer sammen med flere andre indikasjoner på mulig overgrep, kan uforklarlig hodepine inngå i en samlet vurdering som også innbefatter hypotese om mulig overgrep.

     

   Atferdsmessige tegn:
(Klikk på blå tekst for mer informasjon)
  • Uvanlig seksuell atferd/ språk

    Dette kan være bruk av seksuelle ord som virker overraskende eller upassende i situasjonen, som samleielignende bevegelser, obskøne ord og gester. Noen ganger kan de også være påfallende seksuelt pågående mot andre, og også regelrett begå seksuelle overgrep mot andre. Det er ikke uvanlig at personer som begår overgrep selv har vært utsatt for overgrep.

  • Uvanlige reaksjoner på vanlige hendelser

    Personen kan reagere uvanlig på vanlige hendelser, for eksempel knyttet til smak, lyder, lukter og bevegelser. Ofte er reaksjonene knyttet til stimuli som har vært til stede i en eller flere overgrepssituasjoner.

  • Redsel for kroppskontakt

    Når en person har vært utsatt for seksuelle overgrep kan ting som minner om opplevelser ved overgrep føre til angst, redsel eller annet ubehag. Mange vil kunne reagere mer negativt på kroppskontakt etter overgrep, enn det de gjorde før de ble utsatt for overgrep.

  • Overdreven kosing

    Overdreven kosing med personer kan ha sammenheng med seksuelle handlinger de har vært med på. Dette kan være reaksjon på at de har blitt oppfordret eller opplært av andre til å kose og beføle. Overdreven opptatthet av kosedyr har også blitt observert hos utviklingshemmede som har vært utsatt for overgrep. Dette kan være del av en regresjon, hvor de søker noe som tidligere har gitt dem trygghet.

  • Overdreven onanering

    Mens noen som utsettes for overgrep utvikler nærmest aseksuelle reaksjoner, vet vi at noen reagerer med påfallende opptatthet av seksualitet. Blant annet ved å onanere mye mer enn de har pleid å gjøre tidligere.

  • Konsentrasjonsvansker

    Når man har opplevd belastende dramatiske hendelser, rammer dette ofte konsentrasjonsevnen. Det er også mange hendelser som ikke har med overgrep å gjøre som kan utløse konsentrasjonsvansker, så vær forsiktig med å konkludere om mulige overgrep. Det vil i alle tilfeller kunne være nyttig å forsøke å finne ut hvilke belastende hendelser eller situasjon som kan ha ført til konsentrasjonsvansker utover det som er vanlig for personen.

  • Store innlæringsvansker

    Personer med utviklingshemning har gjerne mindre eller større innlæringsvansker, men vær oppmerksom på lærevansker og oppmerksomhetsproblemer som har blitt større enn de tidligere har vært.

  • Voldsomme reaksjoner ved gynekologiske undersøkelser

    Undersøkelser av underliv kan vekke sterke reaksjoner hos personer som har blitt utsatt for overgrep. Det vil være flere likhetstrekk med situasjoner hvor de har opplevd overgrep, som kan medføre at de blir overveldet av angst og impulser om å beskytte seg.

  • Aggresjon

    Plutselig aggresjon kan være symptom hos noen. De kan både være sint på seg selv og andre. Og hendelsene de har blitt utsatt for. De kan være sint på seg selv for at de ikke har klart å stoppe overgrepene, eller ikke klarer å si fra. Eller de kan være sint på andre som ikke forstår at de har blitt utsatt for overgrep, og sint på dem for at de ikke hjelper til med å stoppe dem.

    For mange er det ikke knyttet til klart avgrensede situasjoner, mens for andre kommer sinneutbrudd og angst særlig i situasjoner som de assosierer med overgrep. Eksempler kan være når de er alene med en kvinne eller mann, eller hvis man skal bistå i morgenstell etc. på soverom eller på badet.

  • Sosialt tilbakeholdende

    Den som har vært utsatt for overgrep har ofte opplevd tillitsbrudd som kan gjøre det vanskelig å inngå i sosiale relasjoner. Noen blir generelt sosialt tilbaketrukket, mens andre først trekker seg unna dersom den sosiale relasjonen kan bli tett eller intim.

  • Problemer med skolearbeid

    Konsentrasjonsvansker og bekymringer knyttet til overgrep kan slå ut i dårligere skoleprestasjoner, og større problemer enn de pleier å ha i undervisningen.

  • Hemmelighetsfull

    Personen kan virke hemmelighetsfull, og sier mindre enn tidligere om hva han eller hun skal eller har gjort. Noen kan også fortelle at de har hemmeligheter som de ikke kan fortelle om.

  • Gråter umotivert

    Plutselig gråting, som ikke står i proposisjon med hendelser i situasjonen eller kjente belastninger personen har hatt i den senere tid, for eksempel tapsopplevelser som har ført til sorg / tristhet.

    Eksempelvis kan det forekomme gråting i forbindelse med forflytning fra et sted til et annet. Dette kan ha sammenheng med at de er redd for å bli ført til overgriper eller steder overgrep har forekommet.

  • Depresjon/ angst

    Psykiske lidelser som depresjon og angst kan ha sammenheng med belastende hendelser eller livssituasjoner, deriblant for eksempel overgrep.

  • Hjelpeløs / passiv

    Å bli utsatt for gjentagende overgrep over lang tid, som de ikke har klart å stoppe, kan få personer til å resignere og "gi opp" å styre sin egen hverdag.

  • Seksuelle identitetsproblemer

    Personer som har vært utsatt for overgrep kan utvikle identitetsproblemer, både når det gjelder egenverd og seksuell tilhørighet.

  • Prostitusjon

    Seksuelle overgrep over lang tid kan bryte ned egenverdet hos offeret. Offeret kan oppleve at han eller hun i liten grad verdsettes, og at det å selge sex er det nærmeste de kommer å bli verdsatt.

  • Selvskading / selvmordsforsøk

    Mange opplever å miste tilliten til andre mennesker når de har vært utsatt for overgrep. I noen tilfeller er skyldfølelsen så høy og egenverdet så lavt at de reagerer med selvskading. Noen får også tanker om å ta sitt eget liv, som i enkelte tilfeller også resulterer i selvmordsforsøk eller selvmord.

  • Seksuell dysfunksjon

    Seksuelt traumatiserte personer kan oppleve manglende seksuell lyst og evne.

  • Rus-/ alkoholmisbruk

    Som en reaksjon på vanskelige opplevelser som overgrep, kan noen begynne å ruse seg for å dempe den psykiske smerten.

  • Unngår bestemte personer og steder

    Personer som har vært utsatt for overgrep kan vegre seg mot å bli med på aktiviteter sammen med den som har begått overgrep -eller som på noen måte minner offeret om overgrepene. Tilsvarende kan han eller hun vegre seg mot å oppsøke steder hvor overgrepene har funnet sted, eller steder som har likhetstegn med de plassene hvor overgrep har funnet sted.

  • Promiskuøs fremferd

    Personer som har opplevd overgrep, men fått «fordeler» av dette i form av gaver (penger, mobilkort, rus etc) eller sosial status (troen på at man har fått kjærest), kan bli mer seksuelt søkende og utfordrende. Overgrep er et juridisk begrep, slik at det ikke er gitt at den som blir utsatt for overgrep opplever det som et overgrep.

 

   Vær oppmerksom på mulige tegn
Socialt Udviklingscenter (SUS) i Danmark gjennomførte en undersøkelse med spørreskjema og intervjuer av 156 tjenesteyteres erfaringer om overgrep mot personer med utviklingshemning (2004). 21 % hadde kjennskap til minst ett seksuelt overgrep mot personer med utviklingshemning siste året. I de tilfeller de har fått mistanke om overgrep, hadde tjenestebruker i 33 % av tilfellene fortalt ting til personalet som ga mistanke. I 17 % av tilfellene hadde tjenestebruker fått en meget seksualisert oppførsel, og i 13 % av tilfellene forelå det fysiske tegn som ga mistanke om overgrep. I de tilfeller hvor man med sikkerhet vet at det ble utørt overgrep, hadde personen med utviklingshemning i 52 % av tilfellene fortalt det til personalet.