06 Holdninger

Deler av befolkningen oppfatter overgrep i nære relasjoner som mindre alvorlig enn overgrep hvor gjerningsperson er ukjent. Tilsvarende tenker noen at tilfeller hvor offer har vært beruset eller flørtet med overgriper er mindre alvorlig enn andre overgrep. Dette står i kontrast til oppfatninger i fagmiljø, og ikke minst lovgivernes oppfatning.



Straffeloven § 192 rammer alle voldtekter uavhengig av relasjonen mellom utsatt og gjerningsperson og sammenhengen voldtekten finner sted innenfor. Verken lovteksten eller lovens forarbeider tilsier at den ene formen for voldtekt skal anses som mer straffverdig og straffes strengere enn de andre. Tvert i mot presiseres det i forarbeidene til ny straffelov at det ikke skal være et slikt skille.

Eksempelvis er skal det ikke tas lettere på tilfeller hvor både offer og overgriper har utviklingshemning.

   Holdninger til overgrep:
(Klikk på blå tekst for mer informasjon)
  • Beruset

    Amnesty International og Reform – ressurssenter for menn sin undersøkelse av menns holdninger til voldtekt fra 2007, viste at 30 prosent av de spurte mente at en kvinne som er beruset helt eller delvis er ansvarlig dersom hun utsettes for seksuelle overgrep.

    Dixi ressurssenters nye undersøkelse fra våren 2012 om nordmenns holdninger til voldtekt bekrefter at disse holdningene fortsatt eksisterer i befolkningen. 27 prosent av de spurte i undersøkelsen mente at en beruset kvinne må «dele skyld» hvis hun blir voldtatt etter å ha blitt med en person hun ikke kjenner hjem fra byen.

  • Flørting

    Halvparten av de spurte mente at en kvinne som flørter åpenlyst helt eller delvis er ansvarlig dersom hun blir utsatt for overgrep (Amnesty International og Reform – ressurssenter for menn, 2007). 

  • Flere partnere

    Hver femte av de spurte mente at en kvinne helt eller delvis er ansvarlig for overgrepet dersom hun er kjent for å ha hatt flere partnere (Amnesty International og Reform – ressurssenter, 2007).

  • Offerets egne holdninger og skyldfølelse

    En kvalitativ undersøkelse om kvinners oppfatning av overgrep viste at kvinnene selv ofte ikke definerer overgrep som voldtekt, selv om overgrepet de har vært utsatt for omfattes av straffeloven § 192. Dette gjelder spesielt når overgrepet er rusrelatert eller er begått av tidligere eller nåværende partner (Smette og Stefansen, 2006).

    Sannsynligheten for at voldtekt blir anmeldt synker jo nærmere relasjonen mellom overgriper og utsatt er. Mange av de som ikke anmelder legger skylden på seg selv for overgrepet. Undersøkelsen fra Dixi ressurssenter viser at 80,2 prosent følte seg skamfull etter voldtekten, og 65 prosent følte det var deres egen skyld.

  • Bagatellisering

    Bagatellisering av grenseoverskridelser, både fra den utsattes side, fra dennes familie og omgangskrets, og fra overgriperens side, kan gjøre det vanskelig for utsatte å definere handlingen som et overgrep.

    Mens voldtekt med overfall av fremmed gjerningsperson og bruk av vold og makt fordømmes av de fleste, oppfatter befolkningen mer gråsoner når det skjer krenkelser mellom kjente, ved press og trusler fremfor fysisk vold, ved overgrep mot en person som sover eller er bevisstløs på grunn av rus, eller hvor hendelsesforløpet er innledet ved gjensidig flørting (Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014).


For deg selv, kollegaer og IKKE MINST personer med utviklingshemning som kan bli eller har blitt utsatt for overgrep; slå fast at voldtekt er en straffbar handling, og at det kun er overgriper som har skyld i overgrepet!

Dette er viktig å ha med seg i den øvrige opplæringen, man kan og skal lære den enkelte hva som er lurt og mindre lurt, men man skal ikke ”straffe” dem fordi de ikke hører på dine gode velmenende råd. Underforstått, det er riktig å gi råd om at det er dumt å gå svært beruset hjem, gjennom en mørk park iført utfordrende klær. Men vedkommende er i sin fulle rett til å velge å følge disse rådene og personen har rett på din bistand, støtte og sympati dersom det verste skulle skje.