02 Seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep forekommer også mot personer med utviklingshemning. Den enkelte kan ha ulike definisjoner og oppfatninger om hva som er overgrep. Psykologiske definisjoner vektlegger maktbalanse og subjektiv opplevelse, mens juridiske definisjoner hovedsakelig baserer seg på overgrepets karakter, altså den fysiske handlingen og alvorlighetsgraden av krenkelsens fysiske karakter.

 

 

 

Noen overgrep er så tydelige at de er lett å både gjenkjenne og definere. Andre overgrep kan ha grenseoppganger som gjør det mer krevende. Her er to aktuelle definisjoner av overgrep:

”Seksuelle overgrep omfatter enhver form for fysiske og/eller psykiske seksuelle handlinger eller krenkelser begått av noen offeret kjenner eller ikke kjenner, og som de ikke er i stand til å samtykke i, for eksempel på bakgrunn av alder, modenhet eller trusler”  (Barstad, 2006)

"En seksuell handling som den ene parten ikke ønsker å ta del i, eller ikke har evne til å si nei til eller komme i fra” (Statens råd for funksjonshemmede 2003)

Blir personer med utviklingshemming like ofte utsatt for overgrep som andre?

[Klikk på svaralternativene nedenfor]

 

  • Mennesker med utviklingshemming lever beskyttet, og unngår seksuelle overgrep

    -Undersøkelser viser at de fleste overgrep mot mennesker med utviklingshemning skjer i deres nærmiljø; i boligen, dagtilbudet eller fritidsklubben. Gjerningspersonen er oftest kjent for offeret fra før.

    Mennesker med utviklingshemming bor som oftest i egne leiligheter. Mange klarer seg selv, eller med minimal bistand fra det offentlige.

    I den senere tid har flere kommuner bygd større boenheter, med et langt høyere antall leiligheter enn hva intensjonene var når ansvarsreformen ble gjennomført. I disse boligene er det ofte blandede grupper, hvor utviklingshemmede, mennesker med psykiske lidelser, mennesker med rusproblematikk og så videre bor tett på hverandre. Man kan anta at slike faktorer kan øke risikoen for å bli utsatt for seksuelle overgrep.

    NTNU samfunnsforskning ga i 2011 ut rapporten ”Store bofellesskap for personer med utviklingshemming” (Kittelsaa, A og Tøssebro J 2011) som ser på konsekvensene av dette.

  • Personer med utviklingshemming er ikke seksuelt attraktive

    -Det er ingen forskning som tilsier at aktører fra denne målgruppen er mindre seksuelt attraktive enn populasjonen for øvrig. Forekomsten av mennesker med utviklingshemning er 1 – 3 % av populasjonen. Langt de fleste tilhører gruppen lett utviklingshemmet.

  • Mennesker med utviklingshemming blir minst like ofte som andre utsatt for seksuelle overgrep.

    Riktig svar sad Det er ingen sikre tall for forekomst av seksuelle overgrep mot personer med utviklingshemming, men studier viser at personer med utviklingshemming er mer utsatt for seksuelle overgrep enn befolkningen for øvrig.

    Man antar at alvorlige overgrep mot personer med utviklingshemming er dobbelt så stor som befolkningen for øvrig (Handlingsplan mot voldtekt 2012-2014 fra Justis- og beredskapsdepartementet).

    Både rapporten fra ”Sumo-prosjektet” (BLD 2013) og Elsebeth Kirk-Muff (Kirk Muff 2001) sin studie bekrefter dette.