Kompetanse

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

I helsevesenet kreves en viss kompetanse for å veilede og samtale med personer med utviklingshemning om seksualitet. I vårt arbeid med å tilrettelegge for seksualitet må vi forholde oss til lovverk og offentlige retningslinjer. Utover dette må vi finne de grenser som passer oss selv, innen vår familie og innenfor det samfunnet vi lever i (Syse, 1995). Jeg henviser for øvrig til Syse (1995, s. 557 - 559) og Vildalen (2000, s. 342 - 344) for retningslinjer om seksualopptrening av mennesker med utviklingshemming. Johansen m.fl. (1998) sorterer dette inn i 3 grupper:

GRUPPE 1

A) Dialog, informasjon, råd og veiledning

B) Bistand til seksualrelaterte aktiviteter som for eksempel innkjøp, gi hjelp til å føle seg attraktiv og hjelpe med forberedende aktiviteter.
Begge disse bør alle helse- og sosialarbeidere kunne sette i verk. De som har behov for mer avanserte former for råd må henvises til andre.

GRUPPE 2

C) Seksualhjelpemidler som demonstrasjon, opplæring, gi hjelp til utprøving og tilpassing

D) Ferdighetstrening som praktisk opplæring og tilfredstillelse

Begge disse krever mer kompetanse og erfaring enn A og B. Dersom man ikke er i stand til å formidle hjelpemidler og bistå til ferdighetstrening, må man be om veiledning eller henvise til andre.

GRUPPE 3

E) Seksuell tilfredstillelse som å gi fysisk bistand til seksuell tilfredstillelse.
Dette er tiltak som er svært kontroversielle og kan muligens bli oppfylt , teoretisk sett, innenfor juridiske rammer. I praksis er dette neppe mulig, fordi begge parter vil være mennesker med uatskillelig kropp og psyke. Sannsynligheten for at det utvikles følelser og avhengighet i relasjonene mellom partene, er derfor stor, og i så fall kan hjelpen rammes av straffelovens mot å utnytte avhengighetsforhold eller offentlige stillinger. Dessuten kan en slik hjelp reise en rekke spørsmål knyttet til grensesetting og hjelpers integritet (Johansen m. fl.,1998).

Opplæringsspørsmål som hvordan kroppen fungerer seksuelt, hva menstruasjonen er, hva sæduttømming er, hva det er å bli forelsket, hva er forskjellen på bekjente, venner og kjærester, prevensjon og lignende er skolen og skolehelsetjenesten ansvar i samarbeid med foreldre og eventuelt kommunalt ansatte i boliger og lignende Men dersom dette ikke blir gjort har helsearbeidere et ansvar for å gripe tak i dette.