Hva er seksualitet?

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Begrepet seksualitet er et stort og krevende tema å snakke om. For de fleste er ikke dette et hverdagslig tema man samtaler om. Det er en del av vår mest private sfære. Men det er en vesentlig del av det å være menneske. Erfaringer viser at når mennesker snakker om seksualitet, oppdager man raskt at vi legger forskjellig innhold i begrepet.

Verdens helseorganisasjon  (WHO, 1986) har valgt en vid definisjon av seksualitet som også tar den erotiske søken opp i seg:

Seksualitet er en integrert del av ethvert menneskes personlighet; mann, kvinne og barn. Seksualiteten er et grunnbehov som utgjør et aspekt av å være menneske, og som ikke kan skilles fra andre livsaspekter. Seksualitet er ikke det samme som samleie eller evnen til å oppnå orgasme, og er heller ikke summen av hele vårt erotiske liv. Alt dette kan være en del av vår seksualitet, men behøver ikke å være det. Seksualitet omfatter så mye mer, den finnes i energien som driver oss til å søke kjærlighet, kontakt, varme og nærhet. Den uttrykkes i det vi føler, hvordan vi beveger oss, hvordan vi berører andre og selv blir berørt. Seksualiteten handler om å være sensuell, så vel som å være seksuell. Seksualiteten påvirker altså våre tanker, følelser, handlinger, og vårt samspill med andre mennesker.

Som vi ser er denne definisjonen mer omfattende og allmenngyldig enn vi kanskje i dagliglivet tenker om seksualitet. Den seksuelle driften er universell for mennesker. Behovene kan variere, men driften er den samme.

Tolv år tidligere understreket WHO at:

Seksualiteten begynner i barndommen. Barn viser seksuelle reaksjoner før fødselen. Onani  og seksuelle leker er sunne og normale aktiviteter hos barn, men i de fleste land lider barn av seksuell undertrykkelse. Omgivelsenes holdninger og reaksjoner har en betydelig innflytelse på barnets seksuelle utvikling. Disse vil danne bakgrunnen for i hvilken grad det vil oppstå seksuelle problemer. Barn og voksne har behov for å bli støttet i sin seksualitet, slik at de kan bli i stand til å føle gleden over seg selv som seksuelle individer.  

Som vi ser er seksualitet både medfødt og lært. Våre holdninger til utviklingshemmede og seksualitet vil gjenspeile seg i den enkelte tjenestemottaker. Men vi må også ha i bakhodet tjenestemottakers motoriske og kognitive muligheter fra barndommen av. Dette kan være med å hemme utvikling. For alle mennesker vil kos og kroppskontakt være viktig. 

I tidligere arbeidsforhold der jeg har veiledet tjenesteytere om tema seksualitet har jeg ofte erfart hvordan tjenesteytere kan være med å påvirke seksualiteten til å bli noe negativt. Tjenestemottakere som onanerer på eget rom blir passet på og minnet på at de ikke får lov til dette, og at det er forbundet med noe skamfullt. Og om de ikke sier det direkte, så viser de det nonverbalt.  I verste fall nekter de tjenestemottakere å få ta på seg selv. 

Jeg har også erfart at noen tjenestemottakere har fått så lite opplæring og kunnskap om seksualitet og at de ikke vet hvor de skal onanere. Plutselig kan det skje på gata eller i et fellesrom. Så får de, og takk og lov for det, høre at det ikke er lov der.  Men minst like viktig blir det da å fortelle hvor dette kan skje – som for eksempel på badet eller i egen leilighet.

 

Denne og de andre videoene på denne siden er utdrag fra opplæringsmaterialet ESS -etikk, samliv og seksualitet. Materialet består blant annet av en rekke konkrete videoillustrasjoner som gir gode muligheter for personale til å bistå med opplæring og nyttige diskusjoner. Materialet kan bestilles her

Mennesker med utviklingshemning rammes i større grad av negative seksuelle holdninger enn normalt fungerende fordi de har færre valgmuligheter og er mer avhengig av hjelp fra andre mennesker. Tjenesteyters holdninger og normer til seksualitet vil kunne avgjøre hva mennesker med utviklingshemming skal kunne lære og oppleve, da tjenestemottakerne har færre tilgjengelige informasjonskilder og færre muligheter til eget initiativ (Vildalen, 2000).

Sidselrud trekker fram tre forutsetninger for at barnet skal få et godt forhold til egen seksualitet:

  • Det må aksepteres at barnet er et kjønnsindivid, og miljøet må ha forventninger til at barnet utvikler seg som jente eller gutt.
  • De personer som utgjør barnets opplevelser må ha et naturlig forhold til seksualitet. Er de farget i myter, tabuer og forestillinger om ”synd” og ”skam”, er det sjanse for at barnet vokser opp i et seksualfiendtlig miljø.
  • Omgivelsene må se på barnets seksuelle atferd som et arbeid som barnet utfører for å forstå de voksnes verden. Atferden er altså ikke en lek som gjerne kan erstattes av andre aktiviteter. Barnet må få lov til å utforske sin egen kropp, onanere og leke spennende sexleker med andre barn. Slike leker er både harmløse, nødvendige og høyst normale.

For mange med utviklingshemming må det legges til rette og skapes situasjoner som er med på å legitimere nakenhet og utforsking av egen kropp.  Man må også akseptere at mennesker – inkludert utviklingshemmede – har rett på et privatliv som også innebærer retten til å låse døren til egen leilighet.

   Eksempel
  • Per er en utviklingshemmet ung gutt som ikke kan gå og sitter i rullestol. Sammen med to personale sitter han i stua i egen leilighet og ser på TV. De ser på en film der det dukker opp erotiske scener. Per kjenner på seksuelle impulser og ber personalet kjøre han inn på soverommet. Personalet aner hva som er i ferd med å skje. De tar det helt naturlig og kjører ham inn på soverommet og går så ut igjen. Per ber dem låse døren etter seg. Etter en stund roper han på dem og ber dem hente ham. Samtidig ber han dem kaste papiret som han har tørket vekk sæden med. Vi ser her hvordan personalet hjelper ham med å tilrettelegge for en normal utvikling, hvor Per får muligheter til å utvikle egen identitet knyttet til kropp, kjønn og seksualitet. Her er personalet med på å tilrettelegge for normal utvikling med positive bekreftelser.

Man må også respektere homoseksualitet blant utviklingshemmede, på lik linje som for øvrig i samfunnet. Mange utviklingshemmede ”overtar” nærpersoners holdninger om hva som er såkalt rett og galt. Da jeg tidligere hadde kurs for utviklingshemmede og vi kom til homoseksualitet, viste vi bilder av mennesker av samme kjønn som for eksempel kysset hverandre. Reaksjonen i salen var ofte fordømmende. Holdninger til homofili har heldigvis vært i endring, og er fortsatt det.

Vær klar, tydelig og respektfull når dere snakker om denne type tema.

 

Et av de temaene som ofte er særlig populær når vi tilbyr opplæring om seksualitet, vennskap og kjærlighet er hvordan man kan bli kjæreste med noen. Også her er det nyttig å snakke veldig konkret om hva som kan være lurt og hva som ikke er lurt å gjøre.

I første innslaget går det ikke helt greit.

I andre innslaget går det betydelig bedre.