Forutsetninger hos observatøren

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Sensorisk kapasitet
Skal tjenestemottaker observere modellen må man vite at sansene er intakte. Det gjelder spesielt syn og hørsel. Men også de andre sansene.

Oppmerksomhet
Vi må sikre at oppmerksomheten rettes mot den som er modell. Det kan være ved å si navnet på tjenestemottaker, men oppmerksomheten kan også fremkalles ved å hviske, snakke høyt, sakte og lignende. Utfordringen er å skape motivasjon slik at modellen fanger vedkommendes oppmerksomhet.

Referanse - persepsjonssett
Hvordan bør jeg se på det som kommer til å skje? Er det noe jeg vet jeg kan mestre - er det noe jeg bør være redd for - er det kjedelig? Negative erfaringer kan være med å bremse motivasjon for nye utfordringer. Persepsjonssett betyr, som vi ser, at vi organiserer vår oppmerksomhet slik at vi forberedes på, eller har forventninger om hvilke type stimuli som vil være aktuelle å legge merke til.

Forsterkingshistorie
Dersom den utviklingshemmede personen det gjelder har fått positiv respons ved å imitere andre, vil vedkommende lettere kunne lære nye ferdigheter ved å observere og deretter etterligne den som er modell. Ved bruk av modellæring er det viktig å få med mest mulig positive opplevelser, slik at vedkommende får mersmak på modellæring.

Hukommelsesprosesser

Bearbeiding av informasjon
Vi ser for oss det som modellen gjorde som en film inne i hodet. Vi ser bilder og "hører" tale.
En annen like viktig måte å bearbeide det vi har sett er å lage en huskeregel

Symbolsk øvelse
Det vil si at man rekonstruerer ferdigheten i hodet. Det kan være i kombinasjon med motorisk øvelse og bruk av video.

Notorisk utførelse

Erfaring viser at observasjon av en modell oftest ikke er tilstrekkelig for å mestre atferd. Vi må oftest øve på den ferdigheten som skal læres i tillegg.

Fysiske evner
Nedsatte sansefunksjoner, ulike typer sykdom kan innebære at enkelte ferdigheter aldri kan utføres. Hjelpemidler kan da til en viss grad være med å kompensere.

Motorisk øvelse
Øvelse må ofte til for å kunne utføre en handling på samme måte som modellen.

Delresponser i repertoaret
En måte å gjøre dette på er å splitte opp den aktiviteten som skal trenes på i mindre enheter.

Selvobservasjon av imitasjonsforsøk
Det er en fordel å gjøre bruk av videoopptak der vedkommende kan bedømme egen atferd etter modellens atferd.

Spesiell tilbakemelding
Det vil si å gi tilbakemelding på det vedkommende utfører. Ikke bare i form av verbale kommentarer, men også visuell tilbakemelding og fysisk ledelse som håndledning.

Motivasjonsprosesser

Stedfortredende forsterkere
Det vil si at vi observerer at andre får forsterking

Ekstern forsterking
Alle trenger positiv forsterking

Selvforsterking
Det er viktig at vedkommende får innarbeidet ferdigheter i selvforsterking som kan brukes der det er fravær av forsterking fra omgivelsene.

I videoen nedenfor ser du hvordan sosial trening kan foregå i ART. ART (aggression Replacement Training) er en metode for utvikling av sosiale ferdigheter, sinnemestring og moralsk resonnering.

  Velg standpunkt ut fra følgende påstand (som du sikkert har hørt før)

"Nå manipulere han oss igjen. Tenk å være så utspekulert. Bare prøver meg ut ved å få raserianfall når han ikke får det som han vil. Nå må vi lage regler med strenge konsekvenser. Han forstår godt hva han gjør."

  • De vet så inderlig godt hva de gjør, alltid vil de ha viljen sin eller få full oppmerksomhet. Ut fra dette standpunktet må vi lage regler / konsekvenser.

    Er du helt sikker på dette? Har du reflektert over hva som kan være årsaken?

  • Her må jeg sette meg inn i vedkommendes situasjon og reflektere. En årsak kan være mangel på sosiale ferdigheter. Men først må jeg observere og kartlegge situasjonen.

    Riktig.    Dersom du finner ut at det er mangel på sosiale ferdigheter, og det er det faktisk svært ofte, kan man, for eksempel gjennom ART, trene på at tjenestemottaker får utvide sitt handlingsrepertoar før situasjonen oppstår.

 

 

  • Opplevelsen av å være en del av et sosialt fellesskap er avgjørende og viktig for alle menneskers trivsel og utvikling. Hva må til for at samspillet mellom tjenestemottaker og omgivelsene skal være mest mulig vellykket?
  • Alt tyder på at utviklingshemmede har mindre tilgang til sosiale fellesskap enn andre. Hvorfor er det slik? Er det noe du i samarbeid med tjenesteyter kan gjøre for å bedre dette?
  • Påstand: Utviklingshemmede bør alltid være sammen med såkalte likesinnede (segregering). Er dette en sannhet? Hva kan være uhensiktsmessig her?
  • Opplæring som er med på å fremme sosial læring og deltagelse på livets arenaer er avgjørende viktig tidlig i livet. Begrunn hvorfor.
  • Hva menes med at innlæring av ferdigheter er en kontinuerlig prosess?
  • Brudd på sosiale normer, utagerende atferd og lignende vil få sosiale konsekvenser. Nesten automatisk setter man i gang sanksjoner og utstøtingsmekanismer. Kjenner du deg igjen her? Men her kreves kunnskap om årsaker. Nevn 3 mulige årsaker du må stille spørsmål om.
  • Psykolog Albert Bandura har bidratt mye for forståelse av hva modellæring innebærer. Repeter hva denne teorien innebærer og ta også med de 4 ulike prosessene som har betydning for den effekten vi får ut av modellæring. .

   HAR DU FÅTT ØKT:

  • Kunnskap om sosiale ferdigheter og disse ferdigheters betydning i sosiale nettverk?
  • Kunnskap om Albert Banduras' sosiale læringsteori?
  • Grunnleggende forståelse av hvordan man kan tilrettelegge for å trene på og for å tilegne seg bedre sosial kompetanse?

Dersom du ikke har kunnskap og forståelse for de overstående punktene - gå gjennom kapittelet en gang til.

   Vi tar gjerne i mot dine innspill på det du har lest. Har du forslag til forbedringer?

   Er det noen tanker eller konkrete tips du vil dele med oss som har laget kurset?

   Send oss dine kommentarer på epost til post@sorpost.no Ta kopi av url-adressen for den aktuelle siden og lim den inn i eposten, slik at det fremgår tydelig hvilken tekst du har kommentarer til.

   Tekst: Karin Berndtsson og Knut Gundersen

Foto:
Side: "Sosial kompetanse". Foto:
Side: "Krav og ressurser i sosialt nettverk". Foto: 
Side: "Miljøets krav". Fotograf: Sidsel Andersen.
Side: "Hva er sosial kompetanse". Fotograf: 
Side: "Årsak til manglende sosial kompetanse". Foto: 
Side: "Forholdet mellom sosial kompetanse og utfordrende atferd". Foto:
Side: "Trening av sosial kompetanse". Foto: 
Side: "Oppmerksomhetsprosesser". Foto:
Side: "Forutsetninger hos observatøren". Foto:





 

Video:
Side: "Forutsetninger hos observatøren". Diakonhjemmet høgskole i Rogaland.

Redaktør:
Rikke Gürgens Gjærum

Billedredaktør:
Hanne Engelstoft Lund

Prosjektleder:
Jarle Eknes

 

 

Kommentarer

Ved at utv.hemmet aldri får være sammen med funksjonsfriske vil ha stor betydning for øktt følelse av utestengelse i samfunnet. Ensomhet, utrygghet samt en følelse av å væe "anderledes"

Å bli ekskludert vil føles veldig sårt og vondt. Mange vil bli usikker og ønske om å være bare for seg selv.

De som ekskluderer mister en resurs

Ikke alltid utviklingshemmmede får å være sammen med andre folk, dem blir utestenggelse i samfunnet.

 

•Påstand: Utviklingshemmede bør alltid være sammen med såkalte likesinnede (segregering). Er dette en sannhet?

Nei. Dette er ingen sannhet.
I mange tilfeller bli det likevel ofte slik at  det vert laga eigne tilbod for personar med utviklingshemma, men ikkje ut frå at det BØR vera slik.

I vår kommune er det klubbtilbod for personar med utviklingshemming, og desse er svært populære. Her treff dei vennene sine, og har sosial tilhørighet. Det er òg tilpassa treningsaktivitetar og eit eige "band".

Ideelt sett burde det kanskje vore slik at alle kune delta på dei ordinære tilboda, men det går ikkje alltid i praksis :-(

Utviklingshmmede personer er ikke alltid å være sammen med ander folk.

lærerik