Trening av sosial kompetanse

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Utvikling og trening av sosial kompetanse innebærer blant annet at den som skal trenes og deltar i dette skal kunne observere dyktige utøvere i ulike samspillsituasjoner. Når de har observert skal de kunne vise liknende atferd. Dette kalles for modellæring. Et begrep som vi kan sammenligne med begrepet "Eksemplets makt" der man overtar atferd, motiver, idealer, moral og andre verdier ut fra modeller. Enkelt sagt : Andres atferd disponerer for tilsvarende atferd hos den som observerer atferden.

Psykolog Albert Bandura er en som har bidratt mye for forståelse av hva modellæring innebærer. Han fremhever modellæring som en svært viktig komponent i forhold til trening av sosial kompetanse. Bandura representerer en type atferdsanalytisk teori som ofte blir beskrevet som kognitiv eller sosial (Tetzchner von, 2002). Primært ser han på det som en kognitiv prosses der kvaliteter som språk, moral, tenking og selvregulering av atferd er innebygd. Den atferden som en person viser blir regulert av omgivelsenes forsterkende hendelser, men også observatørens kompetanse og erfaring, følelser og bearbeiding av egne tanker.

Banduras teori om modellæring skiller seg vesentlig fra tradisjonell atferdsanalyse som bygger på grunntanken om at utvikling er en kumulativ læringsprosess der læring er grunnlaget for de fleste individuelle forskjeller mellom barn og voksne. Den vesentligste forskjellen er at Bandura legger vekten på av modeller og observasjonslæring der han definerer modell som: De stimuli som gir den som observerer informasjon om hvordan vedkommende skal opptre ved senere anledninger. Man får frem personens evne til å lære ved å observere de konsekvensene atferd har for andre.

Bandura setter et klart skille mellom imitasjonslæring og modellæring. I tradisjonell atferdsanalyse forutsetter læring ved imitasjon at den imiterte handlingen blir forsterket. Det at man får ros når handlingen er imitert. Modellæring kan innebære imitasjon, men ikke nødvendigvis. I Banduras teori er det nok at personen får informasjon om og forstår hvilken funksjon en handling har for å kunne ta dem i bruk ved en senere anledning. Her kommer et eksempel:

En sjåfør som er ute og kjører bil ser at bilen som er foran ham treffer et hull i veien. Sjåføren kunne ha imitert og gjort det samme, men fordi han observer at den andre kjørte i et hull tenker han at han ikke vil gjøre det samme. Det vil skake bilen, i verste fall kan det bli skade, resonnerer sjåføren. Han kjører derfor utenom hullet. Her ser vi at sjåføren lærte ved å observere uten at han imiterte sjåføren i bilen foran sin atferd. Den informasjonen som sjåføren fikk ble bearbeidet gjennom kognitive prosesser som gjorde at han kjørte utenom hullet.

Eksempler på modeller kan være en annen person, film, tv, bilder osv. Mennesker kan også lære ved å bare høre om handlinger som de selv ikke har sett eller utført. Kunnskap om handlinger som ikke har hatt noen konsekvenser for dem selv er nok til at de kan ta disse handlingene med for å ta dem i bruk ved senere anledninger. De konsekvensene man ser er med å bidra til hvordan de senere regulerer sin egen atferd kognitivt.

Når vi deltar i ulike sosiale sammenhenger, spesielt ukjente, kikker vi oss rundt og ser hvordan andre oppfører seg. På en fotballkamp vil det være helt naturlig at folk roper og skriker. Er vi i kirken vil det være naturlig at vi er stille. Disse to eksemplene der vi oppfører oss forskjellig er som regel et resultat av at vi har observert hvordan folk oppfører seg på disse to arenaene. - og lært av det. Her ser vi eksempler på imitasjonslæring. Vi gjør det vi observerer andre gjør, men uten å tenke over det. Ved observasjonslæring blir vi kjent med hvilke sanksjoner som tas i bruk i ulike situasjoner. Derved unngår vi samme type atferd. . Når vi derimot viser atferden i andre omgivelser, eller vi modifiserer atferden avhengig av egenevaluering med hensyn til tid, sted, hensikt osv, da tar vi i bruk flere av de prosessene som inngår i Banduras læringsteori.

Bandura tar med 4 ulike prosesser som har betydning for den effekten vi får ut av modellæring:Oppmerksomhetprosessen, hukomelsesprosessen, motorisk utførelse og motivasjonsprosesser. Disse kan settes inn i følgende tabell: 

 

Oppmerksomhetsprosesser Hukommelsesprosesser Motorisk utførelse Motivasjonsprosesser

Egenskaper ved modellen

  • attraktiv
  • fremstå tydelig
  • modell for seg selv
Bearbeiding av informasjon Fysiske evner Vikarierende forsterkninger

Egenskaper ved aktiviteten

  • kompleksitet
  • utbredelse
  • funksjonell verdi
Symbolsk øvelse Motorisk øvelse Ekstern forsterkning

Forutsetning hos observatøren

  • sensorisk kapasitet
  • instilling av..
  • oppmerksomhet
  • persepsjonssett
  Delresponser i repertoaret Selvforsterkning
    Selvobservasjon  
    Spesifikk feedback  

Tabell: Prosesser som har betydning for effektiviteten av modellæring (Gundersen og Moynahan, 2006)