Årsaker til manglende sosial kompetanse

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Drabløs (2000) sier at alt tyder på at utviklingshemmede har mindre tilgang til sosiale fellesskap enn andre. Han mener det er mange årsaker til dette. Den mest karakteristiske er problemer med å lære, og læreprosessen. Vi vet at læring foregår i samspillet eller samhandling mellom mennesker og det fysiske og sosiale miljøet. Det er helt klart at dersom det forekommer svikt tidlig i vår utviklingsprosess, vil det kunne få omfattende konsekvenser for den senere prosessen i læring. Altså har man ikke lært ferdigheter, man kan ha lært upassende eller uhensiktsmessig atferd, eller at forsøk på læring har gitt uheldig resultat.

Som vi har sett er innlæring av ferdigheter en kontinuerlig prosess. De som går i barnehage lærer regler som de kan ta med seg videre i skolen, som på mange måter er en lignende situasjon. Et spørsmål som også kan være viktig å stille seg er om den utviklingshemmede får en annerledes reaksjon på grunn av funksjonshemmingen. Kanskje går man glipp av en såkalt normal reaksjon eller korreksjon. I noen tilfeller vil du kanskje se og oppleve at ekstrem dårlig oppførsel blir tolerert fordi forventninger til den utviklingshemmede kan være lave. Dette kan sees på to måter:

  1. Det vil nok være riktig at man ikke alltid kan stille samme krav til såkalt riktig atferd hos en person med utviklingshemming som hos en såkalt normalt begavet.
  2. Signaler som skal være med å korrigere utfordrende atferd burde kanskje vært enda tydeligere. Både fordi mange av de utviklingshemmede er med å observere og tolke signaler, samt fordi de har generaliserings- og diskrimineringsproblemer.

Vi lærer i en situasjon som gjør at vi får kunnskap og erfaring om for eksempel regler i en situasjon og kan overføre dette til en lignende situasjon - vi lærer å generalisere. Men det er ikke sikkert at det samme gjelder i en annen situasjon. Stedet kan være det samme, men de sosiale normene og reglene kan være annerledes

Det vi ofte ser er at personer med utviklingshemming ofte store deler av tiden er sammen med andre med tilsvarende funksjonshemminger. Det kan være på arbeidsplasser, skoler, bolig, fritidsklubber eller ulike arrangement. I verste fall kan de dermed lære uhensiktsmessig atferd av hverandre, eller at det ikke gis reaksjoner på såkalt unormal atferd. Det skjer da lett at det utvikles såkalte unormale normer i miljøet som kan bli normale. Men vi har i vår praksis også opplevd motsatt. I segregerte arenaer forventes det mer av utviklingshemmede enn hos såkalte normale. Begge disse ytterpunktene fører ikke noe godt med seg.

Språklig svikt rammer i stor grad den sosiale funksjonen. Det vil være med på å frata en person grunnleggende muligheter som det å påvirke sine omgivelser ved å formidle ønsker og meninger, samt det å motta synspunkter fra andre. Kommunikasjon er et meget sentralt element i nettverksarbeid. Derfor vil det å tilrettelegge for å bedre kommunikasjonsevnen være en viktig del i nettverkssammenheng. Vi ser også at sensorisk og motorisk svikt i tillegg til det å ha en utviklingshemming er med på å forsterke vansker. Politiske prioriteringer på ulike nivå påvirker normer og verdier. Det er med på å legge føringer, både direkte og indirekte, for graden av deltagelse i sosiale fellesskap.

Kvaliteten på opplæring, ulike former for tidlig intervensjon og tverrfaglig habilitering, har direkte og indirekte konsekvenser for deltagelse og mestring. Noe som gjelder for alle livsfaser. Opplæring som er med på å fremme sosial læring og deltagelse på livets ulike arenaer tidlig i livet er avgjørende.