Krav og ressurser i sosialt nettverk

Du har tilgang til alt innholdet i dette kurset uten å være innlogget, men hvis du ønsker et kursbevis trenger du en brukerkonto. Velg et av alternativene under for å logge inn eller opprette en gratis brukerkonto. Du vil automatisk bli registrert som deltager i kurset hvis du ikke allerede er registrert.

Sosialisering er en livslang prosess som starter fra første dag. En vekstprosess som man kaller oppdragelse, livstilpasning, tilegnelse av mestringskompetanse og lignende. Inge Bø (2000) bruker følgende definisjon:

Med sosialisering  tenker man på den vekstprosess som fører til at individet gradvis vokser seg inn i et felleskap med andre og blir en del av dette. Prosessen skjer i et dynamisk samspill med de sosiale og kulturelle omgivelsene hvor sosial læring, imitasjon og identifikasjon inngår som sentrale elementer. En del av dette samspillet har også en form for konformitetspress hvorved individet - via et ytre press og sosialkontroll - overtar de normer og verdier som gjelder i de grupper og det storsamfunn vedkommende blir medlem av.

Opplevelsen av å være del av et sosialt fellesskap er avgjørende viktig for menneskers trivsel og utvikling. Dette skjer på godt og vondt etter kvaliteten på de sosiale relasjoner, de kulturelle og materielle kår i de systemene individet inngår i. Skal samspillet mellom tjenestemottaker og omgivelsene være vellykket må begge parter ha ressurser å tilby. Gundersen og moynahan (2006) trekker fram sosiale - materielle og økonomiske ressurser. De materielle og økonomiske er kort og godt de vi kan skaffe i form av leilighet, bil og så videre, samt økonomiske midler som må til for å anskaffe seg de materielle godene.

Sosiale ressurser er noe mer avansert. De kan deles inn som:

Kognitive ferdigheter
Med det mener de tjenestemottakers evne til å se og observere andre personers atferd for å kunne "lese" signaler om hva som er såkalt riktig måte å oppføre seg på i den situasjonen vedkommende er. Hva er for eksempel regler og normer når du sitter i klasserommet på skolen? Det å inneha kognitive ferdigheter vil si å kunne ta i bruk egne instrukser for å kunne forstå, orientere seg og handle i de ulike miljø og situasjoner man er i.

Emosjonelle ferdigheter
Er de ferdigheter tjenestemottaker har for å kunne nyansere følelsesmessige reaksjoner overfor de omgivelser vedkommende er i til enhver tid. Dersom det reageres med sinne overfor små irritasjoner, vil omgivelsene som er rundt vedkommende reagere på det. Men vi må heller ikke glemme at dersom noen føler seg urettferdig behandlet må det være lov å vise følelser, både negative og positive.

De positive, som det å vise omsorg og lignende, vil alltid virke positivt. Mange ganger er overgangene og skillet mellom det positive og negative liten. En av oss forfattere jobbet i mange år med en gutt som til stadig rev folk i håret. Reaksjonen gutten fikk tilbake ble ofte såkalt straff i form av negative ord, og relasjonene ble dårlige. Etter flere år kom vi plutselig på at vi må jo vise hvordan vi kan samarbeide med tjenestemottaker for å endre en slik situasjon. I dialog med gutten lærte han ferdigheten å klappe folk forsiktig i håret. Det ble ganske fort lært. Samtidig kom de gode relasjonene. De fleste liker å få positiv oppmerksomhet og bli klappet i håret (omsorg).

Motoriske ferdigheter
Vil si evnen til å mestre ulike aktiviteter. Et ordtak sier at øvelse gjør mester. Motoriske ferdigheter krever øvelse, men mestringsnivåene kan være ulike ut fra de ulike aktiviteter. Hovedutfordringen vil være i samarbeid med tjenestemottaker å finne fram til aktiviteter vedkommende setter pris på, og der de personlige egenskapene bidrar til noe positivt i fellesskapet. Vi minner nok en gang på at det ikke er tjenesteyters behov som skal frem. Dersom tjenestemottaker i utgangspunktet liker aktiviteten, men ikke mestrer den bra nok til å få en god selvfølelse, må vedkommende få mulighet for opplæring.

Det å spille fotball krever motoriske ferdigheter, i tillegg til regler. Tenk om en tjenestemottaker opplever fotball som fantastikk og positivt, men ikke klarer å delta. Selv etter mye trening. Da er det om å gjøre å være kreativ. Vedkommende kan jo føle en tilhørighet til laget og fotballen ved å gjøre bruk av enklere motoriske ferdigheter som for eksempel å få være med på fotballagets turer, vaske treningstøy eller være såkalt supporter. Alternativene kan nærmest være utømmelige.

Personlige krav kan være både formelle og uformelle. De er begge personlige krav som tjenestemottaker har rett på. I form av ulike tjenester og ytelser. Formelle krav kan være rett til barnehageplass, skolegang, tilrettelagte tilbud og trygdeytelser.

Juridiske rettigheter som kommer inn under de formelle krav kan ikke sikre tjenestemottakers rett på god omsorg. Hva som er god omsorg og god livskvalitet er det bare den enkelte person selv som kan avgjøre. God etisk og faglig standard er viktige. Skau (2005) trekker fram at det å inneha kompetanse (hos tjenesteyterne) ikke bare er å kunne teori og inneha yrkesspesifikke ferdigheter som gir faglig innsikt. Den personlige kompetansen er like viktig. En kompetanse som inneholder medmenneskelighet og varme. Vi må som tjenesteytere alltid ta hensyn til det enkelte individs behov og ta hensyn til funksjonshemmingen. Det gjelder også toleranse for mangel av sosiale ferdigheter. Men heller bistå til at den utviklingshemmede får muligheter til å utvikle sosiale ferdigheter.

Miljøets ressurser vil si sosiale, økonomiske og naturgitte ressurser. Det som på mange måter virker enklest å jobbe med er de økonomiske ressursene, som er de midler som kan stilles disponibelt ut fra tjenestemottakers behov. Det kan blant annet være trygdeordninger. Med materielle ressurser menes egne personlige ressurser som leilighet, bil og så videre, men også felleseide ressurser som kommunens svømmehall, kino og så videre. Herunder kommer også ulike lag og foreninger.

Naturgitte ressurser er det fysiske miljøet rundt oss som naturen, fritidsparker osv.
De sosiale ressursene i miljøet er menneskene rundt oss. Det kan være både i det intime, det effektive, det tilgjengelige og det utvidede nettverket.